Redigerer Georg Philipp Telemann (avsnitt)

=== Telemann i dag ===
Metodiske undersøkelser av Telemanns samlede verk startet først etter [[andre verdenskrig]]. I kjølvannet av de stadig flere arbeidene om komponisten, endret de musikkhistoriske vurderingene seg. I 1952 slo ''Hans Joachim Moser'' fast:
:''«Inntil for få år siden gikk han for å være grunn masseprodusent som komponerte mer enn Bach og Händel tilsammen. [...] Takket være nyutgivelser står han idag rett bak Bach og Händel som en interessant mester fra den mektige generasjonen»''<ref>''„Noch vor wenigen Jahren galt er als platter Vielschreiber, der ‚mehr produziert hat als Bach und Händel zusammen‘ und der sich gerühmt haben soll, er könnte selbst den Torzettel komponieren. Heute steht er dank vieler Neuausgaben als der interessante Meister jener mächtigen Generation gleich hinter Bach und Händel.“''</ref><ref>Hans Joachim Moser: ''Georg Philipp Telemann.'' I: ''Musikgeschichte in 100 Lebensbildern.'' Reclam, Stuttgart 1952. Sitert av Grebe 2002, s.&nbsp;152</ref>

I 1953 utga ''Gesellschaft für Musikforschung'' første bind av utvalgte Telemann-verk. Prosjektet ble støttet av ''Musikgeschichtlichen Kommission e.V.'' fra 1955.

Siden 1962 er ''Magdeburger Telemann-Festtage'' blitt arrangert hvert annet år med tallrike arrangementer og konferanser som henvender seg til både musikkvenner, musikere og forskere. I tillegg tildeler byen årlig ''Georg-Philipp-Telemann-Preis der Landeshauptstadt Magdeburg''. I mange byer, som Magdeburg, Frankfurt og Hamburg er det dannet foreninger som befatter seg med forskning og framførelsespraksis.

Ved siden av verkutgivelser og andre publikasjoner nådde snart også plateutgivelser og kringkastingsoverføringer fram til offentligheten. Det første verket som ble spilt inn på plate var en kvartett fra ''Tafelmusik'' utgitt på den franske serien ''Anthologie sonore'' i 1935. Takket være LP-ens gjennomslag på 1960-tallet og barokkmusikkens salgbarhet ble det spilt inn  ca. 200 Telemann-verk fram til 1970, noe som bare representerer en liten brøkdel av Telemanns samlede verk. Selv i dag er innspillingen av hans instrumentalmusikk i beste fall bare i startfasen.

Den [[Historisk oppføringspraksis|historiske oppføringspraksis]] fikk stor betydning for instrumenteringen av Telemanns verk. Moderne instrumenter gir ikke det klangbildet komponisten hadde i tankene, og den «romantiske» oppføringspraksisen, som til å begynne med var vanlig, forhindret at de musikkinteresserte gjenoppdaget Telemanns musikk i særlig grad. 1900-tallets Telemann-arbeid har med en viss suksess klart å motvirke det bildet av komponisten som festet seg på 1800-tallet.