Redigerer Generator (avsnitt)

== Spesielle typer generatorer ==
=== Unipolar generator ===
En unipolar generator er en elektrisk generator som omfatter en elektrisk ledende plate eller sylinder som roterer i et plan vinkelrett på et homogent statisk magnetfelt. En potensialforskjell opprettes mellom sentrum av platen og periferien (eller endene av sylinderen). Den elektriske polariteten er avhengig av rotasjonsretningen og retningen av feltet.

Det er også kjent som en ''unipolar generator'', ''asyklisk generator'', ''plate dynamo'', eller ''Faradays plate''. Denne typen generator er forklart lenger opp, og selv om de tidligere modellene var lite egnet til produksjon av store energimengder, er dagens modeller en vellykket videreutvikling. Spenningen er typisk lav, i størrelsesorden noen få volt for små demonstrasjonsmodeller, men store generatorer for forskning kan gi flere hundre volt. Det er utviklet systemer der flere generatorer seriekobles for å produsere enda større spenning.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Losty, H.H.W & Lewis, D.L. |tittel=Homopolar Machines |publikasjon=Philosophical Transactions for the Royal Society of London. Series A, Mathematical and Physical Sciences |utgivelsesår=1973 |bind=275 |nummer=1248 |side=69–75}}</ref> De er uvanlige ved at de kan produsere en svært stor elektrisk strøm, i noen tilfeller mer enn en million ampere. Dette på grunn av at en unipolar generator kan være laget med en meget lav indre motstand.

=== MHD-generator ===
[[Fil:MHD generator (En).png|mini|Prinsippskisse av en MHD-generator.]]

Et magnetogenerator fungerer ved å utvikle elektrisk energi fra bevegelsen av varme gasser gjennom et magnetisk felt. Dette skjer uten bruk av roterende deler. MHD-generatorer ble opprinnelig utviklet fordi eksosgassen fra en plasma MHD-generator i neste trinn kan brukes til å varme opp kjelene i et [[dampkraftverk]]. Hensikten med MHD-generator var å oppnå større virkningsgrad for dampkraftverk.

Den første praktisk anvendelige konstruksjonen var Avco Mk. 25, utviklet i 1965. Den amerikanske regjeringen bidrog med en betydelig del av finansieringen for utviklingen, som resulterte i et 25 MW demonstrasjonsanlegg i 1987. I [[Sovjetunionen]] var det fra 1972 til slutten av 1980-årene et MHD-anlegg kalt U 25 som var i kommersiell drift for Moskvas kraftsystem. Denne hadde en ytelse på 25 MW, og var det største MHD-anlegget i verden på den tiden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Crane, Langdon|tittel=Magnetohydrodynamic (MHD) Power Generation: More Energy from Less Fuel|utgiver=Library of Congress Congressional Research Service|dato=7. oktober 1981|nummer=Brief Number IB74057|url=http://digital.library.unt.edu/govdocs/crs/permalink/meta-crs-8402:1}}</ref> MHD-generatorer som en del av et dampkraftverk er for tiden (2007) mindre effektive enn [[gassturbin]]er.

=== Asynkronmaskin ===
{{Main|Asynkronmaskin}}

En [[asynkronmaskin]] kan anvendes både som generator og motor, selv om denne typen elektrisk maskin brukes mest i motordrifter. Når en asynkronmaskin drives som generatorer må rotoren rotere  raskere enn synkron hastighet, noe som gir negativ slip. En vanlig asynkronmotor kan vanligvis  brukes som en generator, uten noen modifikasjoner. Typisk anvendelse er små [[vannkraftverk]] og vindmøller. Vanligvis er slike små generatorer tilknyttet et større kraftsystem slik at frekvens og spenning holder vannturbinen eller vindmøllens hastighet tilnærmet konstant. En sier at generatoren  er tilknyttet et uendelig stivt (sterkt) nett, dermed er spenningsregulator og turtallsregulator unødvendig.

Et forskningsprosjekt i 1990-årene var med en vindmølle på [[Titran]] på øya [[Frøya (kommune)|Frøya)]] utenfor Trøndelagskysten som forsynte noen husstander uten tilknytning til overliggende overføringsnett. Her var kraftelektroniske omformere og en såkalt ''dumpload'' (en stor resistans som reguleres) som sørget for konstant frekvens og spenning. For dager med lite vind var det også tilknyttet en dieseldrevet generator.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Kjetil Uhlen | utgivelsesår= 1994 | tittel=Modelling and robust control of autonomus hybrid power system | utgivelsessted=Trondheim | utgave=Doktor ingeniøravhandling | forlag= NTH. Institutt for teknisk kybernetikk | isbn= | url= }}</ref>

=== Enfasegenerator ===
Enfasegeneratorer ble tidlig tatt i bruk for elektrifisering av jernbanen med lavfrekvent vekselspenning. I dag har Sveits, Østerrike, Tyskland, Sverige og Norge elektrisk banestrømforsyning med 15 kV 16,7&nbsp;Hz spenning. I Sveits, Østerrike og Tyskland er forsyning fra enfase generatorer i egne kraftverk vanlig, mens i Sverige og Norge skjer forsyningen via synkron-synkron omformere. Det vil si at en trefasemotor mates fra det offentlige overføringsnettet og driver en enfaset vekselstrømsgenerator som i sin tur forsyner kontaktledningsanlegget. Denne er montert på samme aksling som den trefasede generatoren.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Rune Lundberg | utgivelsesår= 1959 | tittel=Lärbok i elektroteknik för Statens Jernvägars personal – Del IV Omformarstasjoner | utgivelsessted=Stockholm | utgave= | språk=svensk | forlag= Kungl. Järnvägsstyrelsen | isbn= | url= }}</ref> I Norge er det installert enfasegeneratorer for jernbanen i [[Hakavik kraftverk]] og i [[Kjosfoss kraftverk]].

=== Lineær elektrisk generator ===
Den enkleste form for lineær elektrisk generator er en magnet som beveger seg frem og tilbake gjennom en spole av kobbertråd. En vekselstrøm blir indusert i viklingen hver gang magneten glir gjennom. Denne type generator benyttes blant annet i enkelte hånddrevne [[lommelykt]]er som lades ved risting. En egen gruppe forbrenningsmotor omtales som frikolbemotorer. Her samvirker to stempler i en lineær bevegelse uten veivaksel. I kombinasjon med slike motorer er det arbeidet mye med utvikling av en mulig lineær generator. Et initiativ i Norge kom med utviklingen av [[Supersonic Wave Engine]]. Her er en lineær generator en forutsetning for konseptet. Større lineærgeneratorer blir brukt i noen konstruksjoner for [[bølgekraftverk]].

=== Generatorer for variabel hastighet og konstant frekvens ===
[[Fil:DFIG in Wind Turbine.svg|mini|222px|Prinsippskisse som viser en dobbelmatet asynkrongenerator for en vindmølle. Allerede Dolivo-Dobrowolsky<ref name="MD2" />  utviklet en asynkronmaskin med viklet rotor med sleperinger. Ved å mate rotoren med vekselspenning fra en ''frekvensomformer'' kan rotorens hastighet kontrolleres. Allikevel kan frekvensen for spenningen levert til kraftnettet holdes synkron.]]

Mange applikasjoner for [[fornybar energi]] blir drevet av vind, tidevann og bølger for å produsere elektrisitet. Disse kildene er gir en effekt som i sin natur er sterkt varierende. Dette gjør at en vanlig generator vil produsere uregulert spenning og frekvens, noe som kan bli et problem for systemstabiliteten om effektene er store, for eksempel fra en vindmøllepark.<ref>{{Kilde www|url= http://www.statnett.no/Global/Dokumenter/Kraftsystemet/Systemansvar/FIKS%202012.pdf|tittel= Funksjonskrav i kraftsystemet 2012|besøksdato= 24. november 2014|forfatter= |utgivelsesdato= |utgiver= Statnett SF.|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20141211060052/http://www.statnett.no/Global/Dokumenter/Kraftsystemet/Systemansvar/FIKS%202012.pdf|arkivdato= 2014-12-11|url-status = død}}</ref>

Det har derfor blitt utviklet nye generatorkonsepter der en asynkronmaskin er ''dobbelmatet'', det vil si at også dens rotor har viklinger som via sleperinger kan tilknyttes et eksternt nett. Ved å tilknytte rotoren til en frekvensomformer som henter effekt fra overføringsnettet kan rotorens magnetfelt kontrolleres. Dermed kan rotorens hastighet variere, mens asynkrongeneratorens terminaler som er direkte koblet til overføringsnettet gir ut synkron spenning. Det vil si at asynkrongeneratoren leverer strøm og spenning med frekvens som er konstant og lik overføringsnettets frekvens.