Redigerer Equinor (avsnitt)

== Virksomhet i utlandet ==

=== Korrupsjonssaken i Iran ===
Statoil opplevde en [[Statoils korrupsjonssak|korrupsjonsskandale]] i [[2003]] også kjent som Horton-saken. Den begynte da [[Dagens Næringsliv]] i september omtalte en konsulentavtale med [[Horton Investments]] i [[2002]], et selskap eid av eks-[[iran]]eren [[Abbas Yazdi]]. Hashemi, sønn av den tidligere presidenten i Iran og direktør i et av datterselskapene til det statlige iranske oljeselskapet [[National Iranian Oil Company|NIOC]], var angivelig en av Hortons viktigste rådgivere. Statoils direktør for internasjonal virksomhet [[Richard Hubbard]], styreformann [[Leif Terje Løddesøl]] og konsernsjef [[Olav Fjell]] fratrådte sine stillinger i september [[2003]]. Statoil har i oktober [[2004]] godtatt boten fra [[Økokrim]] på 20 millioner kroner. Grunnlaget for boten er blant annet brudd på straffelovens paragraf 276c om påvirkningshandel via mellommenn. 

Fram til [[12. oktober]] [[2006]] var selskapet under kriminaletterforskning av amerikanske justismyndigheter, mistenkt for å ha brutt [[Foreign corrupt practices act]]» Før det foretok det amerikanske kredittilsynet [[Securities and Exchange Commission]] (SEC) undersøkelser omkring saken. I børsmeldingen 13. oktober 2006 skrev Statoil at de tok ansvaret for «-bestikkelser betalt til en iransk tjenestemann i 2002 og 2003 for at denne skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av fase 6, 7 og 8 av det iranske gassfeltet, South Pars, for uriktig regnskapsførsel av betalingene og for ikke ha tilstrekkelig intern kontroll til å hindre at betalingene ble foretatt.»

Saken ble avsluttet ved at Statoil betalte bøter på til sammen på 21 millioner USD etter et forlik med det amerikanske kredittilsynet (SEC), det amerikanske justisdepartementet og den amerikanske påtalemyndigheten for the Southern District of New York. Statoil uttalte på pressekonferansen den 13. oktober at de gjorde innrømmelser og inngikk forliket for å unngå behandling i det amerikanske rettssystemet.<ref>{{Kilde www|utgiver=Statoil|forfatter=|utgivelsesdato=2006-10-13|tittel=Forlik i Horton-saken Børsmelding|url=http://www.statoil.com/STATOILCOM/SVG00990.nsf/UNID/41256A3A0055DD32C125720600435AB0?OpenDocument&kat=nyhet|besøksdato=2007-06-13}}</ref>

===Statoil i rettsapparatet ===
* '''22. februar 2005:''' Statoil dømmes til en bot på 50 millioner SEK. Denne gangen i [[Sverige]] for ulovlig prissamarbeid. Flere selskaper var involvert, men Statoil var pådriveren i det ulovlige kartellet, mener den svenske Marknadsdomstolen som samtidig markerte alvoret i saken ved å legge på straffen pådømt av tingretten med nye 30 mill. kr.<ref>[http://www.marknadsdomstolen.se/avgoranden2005/Dom05-07.pdf Marknadsdomstolens dom] {{Wayback|url=http://www.marknadsdomstolen.se/avgoranden2005/Dom05-07.pdf |date=20070927010001 }}. Marknadsdomstolen (2005-02-22). Besøkt 2007-08-07.</ref>
* '''Desember 2005:''' Selskapet vedtar en bot på 80 mill. kroner for hendelsen på [[Snorre A]] 28. november 2004.<ref>[http://www.statoilnorge.no/STATOILCOM/SVG00990.nsf/UNID/41256A3A0055DD32C12570D0004443B4?OpenDocument&kat=nyhet Vedtar forelegg etter Snorre-hendelsen] {{Wayback|url=http://www.statoilnorge.no/STATOILCOM/SVG00990.nsf/UNID/41256A3A0055DD32C12570D0004443B4?OpenDocument&kat=nyhet |date=20070928072346 }}. Statoil (2005-12-07). Besøkt 2007-08-07.</ref> Livet til 216 mennesker stod i fare og materielle verdier i milliardklassen var utsatt, men situasjonen ble avverget ved at antennelse av utblåsingen ble unngått med marginal flaks ifølge granskningsrapporten til [[Petroleumstilsynet]].<ref>
{{Kilde www
| tittel= Gransking av gassutblåsning på Snorre A, brønn 34/7-P31 A 28.11.2004
| utgiver= [[Petroleumstilsynet]]
| url= http://www.ptil.no/getfile.php/z%20Konvertert/Helse%2C%20milj%C3%B8%20og%20sikkerhet/Tilsyn/Dokumenter/snaendeligrapport_utennavnkomprimert.pdf
| besøksdato= 2010-05-18
| kommentar= 
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20160305122551/http://www.ptil.no/getfile.php/z%20konvertert/helse,%20milj%c3%b8%20og%20sikkerhet/tilsyn/dokumenter/snaendeligrapport_utennavnkomprimert.pdf
| arkivdato= 2016-03-05
| url-status = død
}}
</ref>

===Libya===
En del av avtalen mellom Hydro og Statoil var at Hydros konsernsjef [[Eivind Reiten]] skulle være første styreleder i StatoilHydro. Samme dag som fusjonen ble gjennomført, kom imidlertid nyheten om at Hydro hadde hatt et engasjement i [[Libya]], hvor de kan ha vært involvert i korrupsjon. Statoil ble ikke kjent med disse problemene før 26. september 2007. Statoil er tidligere dømt for korrupsjon i Iran, og er derfor underlagt spesielt strenge regler av aksjebørsen i New York. Da Libya-engasjementet kom for en dag, ble det klart at dette måtte granskes. I den forbindelse måtte også Hydros rutiner undersøkes. Derfor trakk Reiten seg som styreleder i StatoilHydro allerede 4. oktober samme år.<ref>
{{Kilde www 
|url= http://e24.no/boers-og-finans/article2031073.ece
|tittel= Reiten trekker seg
|besøksdato=17. oktober 2007 
|utgiver= E24| 
dato=4. oktober 2007}}</ref> [[Marit Arnstad]] fungerte som styreleder til [[Svein Rennemo]] tok over 1. april 2008. Rennemo var adm. dir. i [[Petroleum Geo-Services]], en stilling han forlot da han ble styreleder i StatoilHydro.

=== Angola-saken===
I 2016 skrev [[Klassekampen]] at siden 2012 har Statoil «overført 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola, for å få oljelisenser av landets myndigheter. Senteret har aldri sett dagens lys. [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskommitte]] har stilt spørsmål til oljeminister [[Tord Lien]], som forvalter statens eierandel på 67 prosent i Statoil, om hvor pengene har tatt veien».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Emilie Ekeberg|tittel=Hardt ut mot Statoil|avis=Klassekampen|side=10|dato=24. februar 2016 }}</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/okonomi/Lien-ma-svare-pa-nytt-om-Statoils-forsvunnede-Angola-millioner-8345106.html Lien må svare på nytt om Statoils forsvunnede Angola-millioner]</ref>

=== Ressursforbannelse ===

Professor [[Kalle Moene]] har reist spørsmålet om selskapets deltakelse i tilbakeliggende land. Ut fra forskning mener han at slik virksomhet er negativ, at landene over tid får en langsommere vekst enn de ville hatt uten utvikling av oljeressursene. Den lavere veksten er knyttet til dårlige institusjoner, land med gode institusjoner (som USA og Norge) får høyere vekst av å utvikle sine oljeressurser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/med-egne-ord/olje/usa/equinor/olje-utvikling-og-ansvar/2-1-425948|tittel=Olje, utvikling og ansvar|besøksdato=27. september 2018|forfattere=Kalle Moene|dato=21. september 2018|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Med andre ord fant vi at mer olje i land med gode institusjoner er en velsignelse, mens mer olje i land med dårlige institusjoner er en forbannelse. Når oljeselskapene bidrar til å hente ut ressurser til gode regimer, kan innbyggerne få økte muligheter og materiell fremgang. Når oljeselskapene bidrar til å hente ut ressurser til dårlige regimer, får landet økt konflikt, grabbing og sløsing med mennesker og talent.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/equinor/equinors-bortforklaringer/2-1-436601|tittel=Equinors bortforklaringer|besøksdato=6. oktober 2018|forfattere=Kalle Moene|dato=5. oktober 2018|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Etter min vurdering har oljeressursene i udemokratiske land tre tragiske virkninger som forsterker hverandre: a) eliten tenderer til å ta alt – ressursene blir tappet ut før befolkningen skaffer seg demokratisk makt til å få del i inntektene; b) resten av økonomien utarmes – den økonomiske veksten går ned; c) det autoritære styresettet sementeres – oljen forhindrer demokrati. Dette ville ikke være mulig uten oljeselskapenes medvirkning.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/heleren-og-stjeleren/2-1-463659|tittel=Heleren og stjeleren|besøksdato=3. november 2018|forfattere=Kalle Moene|dato=2. november 2018|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Å utvinne olje i udemokratiske regimer gir befolkningen en tredobbel straff: 1) mindre ressurser til fremtidens demokrati, 2) mindre sannsynlig med snarlige demokratiske reformer, 3) lavere økonomisk vekst enn om oljen ble liggende.}}</ref>