Redigerer Energikilde (avsnitt)

=== Geotermisk energi=== 
[[Fil:NesjavellirPowerPlant edit2.jpg|mini| Damp stiger opp fra [[Nesjavellir kraftverk]] på Island. {{byline|Gretar Ívarsson}}]]

{{utdypende artikkel|Geotermisk energi}}
Geotermisk energi eller jordvarmeenergi er varmeenergi som blir dannet og akkumulert i jordens indre. Geotermisk energi fra [[jordskorpen]] stammer fra den opprinnelige dannelsen av planeten (20 %) og fra pågående radioaktive prosesser i mineraler (80 %).<ref name=ucsusa>{{Kilde www | tittel =How Geothermal Energy Works 
 |url =http://www.ucsusa.org/clean_energy/our-energy-choices/renewable-energy/how-geothermal-energy-works.html | besøksdato =20. september 2014 | utgiver =Union of Concerned Scientists | dato =16. desember 2014|arkiv_url = }}</ref> Den geotermisk gradienten, som er forskjellen i temperatur mellom [[jordens kjerne]] og overflaten, driver en kontinuerlig strøm av varmeenergi mot overflaten.

Temperaturer på grensen mellom kjernen og [[mantelen]] kan nå over 4000&nbsp;°C.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Lay, T., Hernlund, J., & Buffett, B. A. | tittel= Core–mantle boundary heat flow.| publikasjon= Nature Geoscience | utgivelsesår= 2008 | utgave= 1 | side= 25-32| url= | isbn= }}</ref> Den høye temperaturen og trykket i jordens indre er årsaken til at en del av steinen smelter og får mantelen til å oppføre seg plastisk, noe som resulterer i at deler av mantelen strømmer oppover (oppdrift) siden den er lettere enn omkringliggende stein. Disse prosessene forårsaker at stein og vann varmes opp i jordskorpen, og noen ganger oppnås en vanntemperatur på 370&nbsp;°C.<ref>{{cite web |last=Nemzer |first=J |title=Geothermal heating and cooling |url=http://www.geothermal.marin.org/ |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120112185954/http://www.geothermal.marin.org/ |archivedate=2012-01-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/19980111021839/http://geothermal.marin.org/ |arkivdato=1998-01-11 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.geothermal.marin.org/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=1998-01-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/19980111021839/http://geothermal.marin.org/ |url-status=yes }}</ref>

Geotermisk energi fra [[Varm kilde|varme kilder]] har vært brukt til bading siden [[paleolitikum]] og til romoppvarming siden romertiden, men geotermisk energi blir nå også brukt til kraftproduksjon. På verdensbasis var den totale installerte ytelsen på 11,4 GW for geotermisk kraftproduksjon i 24 land i 2012.<ref>{{cite web|url=http://www.bp.com/en/global/corporate/about-bp/statistical-review-of-world-energy-2013/review-by-energy-type/renewable-energy/geothermal-capacity.html |title=Geothermal capacity &#124; About BP &#124; BP Global |publisher=Bp.com |accessdate=2013-10-05}}</ref> Ytterligere er 28 GW fra direkte jordvarme installert for fjernvarme, romoppvarming, spa, industrielle prosesser, avsalting og landbruksformål per 2010.<ref name="IPCC">Fridleifsson, Ingvar B.; Bertani, Ruggero; Huenges, Ernst; Lund, John W.; Ragnarsson, Arni; Rybach, Ladislaus (2008-02-11), O. Hohmeyer and T. Trittin, ed., The possible role and contribution of geothermal energy to the mitigation of climate change (pdf), IPCC Scoping Meeting on Renewable Energy Sources, Luebeck, Germany, pp. 59–80, retrieved 2009-04-06</ref>

Geotermisk kraft er kostnadseffektiv, pålitelig, bærekraftig og miljøvennlig,<ref>{{Kilde bok | forfatter=Glassley, William E. | utgivelsesår=2010 | artikkel= | tittel=Geothermal Energy: Renewable Energy and the Environment | forlag=CRC Press | side= | isbn=9781420075700 | url=http://www.crcpress.com/product/isbn/9781420075700 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20141109161846/http://www.crcpress.com/product/isbn/9781420075700 | arkivdato=2014-11-09 }}</ref> men har historisk sett vært begrenset til utnyttelse i områdene i nærheten av [[Platetektonikk|tektoniske plategrenser]]. Nyere teknologiske fremskritt har dramatisk utvidet mulighetene og størrelsen for kostnadseffektiv ressursutnyttelse. Spesielt til formål som boligvarme har det skjedd mye de siste årene, noe som har gitt et potensial for utbredt utnyttelse. Geotermiske brønner har fått stor utbredelse og bruker en [[varmepumpe]] for å utnytte varmeenergien som finnes noen hundre meter ned i bakken. Disse forårsaker en del utslipp av drivhusgasser som er fanget dypt i jorden, men disse utslippene er mye lavere per energienhet enn de som kommer fra en tilsvarende energimengde av fossilt brensel.

Jordas geotermiske ressurser er teoretisk mer enn tilstrekkelig for å forsyne menneskehetens energibehov, men bare en svært liten andel kan bli lønnsomt utnyttet. Boring og leting etter dyptliggende ressurser er svært kostbart. Prognoser for fremtiden for geotermisk kraftproduksjon avhenger av forutsetninger for teknologi, energipriser, subsidier, og renter. Pilotprogrammer som «EWEBs customer opt in Green Power Program»<ref>{{cite web |url=http://www.eweb.org/greenpower |title=EWEB Greenpower |publisher=EWEB |accessdate=20. september 2014 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141015040912/http://www.eweb.org/greenpower |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.eweb.org/greenpower |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-10-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141015040912/http://www.eweb.org/greenpower |url-status=unfit }}</ref> viser at kundene ville være villig til å betale litt mer for en fornybar energikilde som jordvarme. Som et resultat av statlig assistert forskning og bransjeerfaring, har kostnadene for å generere geotermisk kraft blitt redusert med 25 % i løpet av de siste to tiårene.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Helen Cothran | utgivelsesår= 2002 | artikkel= | tittel=Energy Alternatives: Opposing Viewpoints | forlag= Greenhaven Press  | side= | isbn= 0737709049  | url= }}</ref>

Kraftproduksjon fra geotermiske kilder i stor skala går ut på å pumpe vann med stort trykk ned i et borehull langt ned i jordskorpen. I et borehull parallelt og noe lengre unna kan damp tas opp og brukes til å drive en dampturbin som igjen driver en generator. Energipotensialet er stort om borehullene kan komme ned på 6,5&nbsp;km dyp, men enda dypere vil være ønskelig og kunne by på enda større energimengder.<ref>{{cite web|last=Levitan |first=Dave |url=http://spectrum.ieee.org/green-tech/geothermal-and-tidal/geothermal-energys-promise-and-problems |title=Geothermal Energy’s Promise and Problems |publisher=IEEE Spectrum |data=8. november 2011 | accessdate=23. september 2014}}</ref>