Redigerer British Eagle (avsnitt)

==== Begrenset gjenopptakelse av innenlandske ruter  ====
Etter suspensjon av Britiske Eagle's ruter på de tre viktigste innenlandske hovedruter, Heathrow til [[Glasgow]], [[Edinburgh]] og [[Belfast]], fikk BUA Eagle's driftstillatelse overført til seg selv. BUA ønsket å operere de tidligere British Eagle ruter med sin nye [[British Aerospace 1-11|BAC One-Eleven]] fra [[London Gatwick lufthavn|Gatwick]]-basen på like frekvenser (10-12 rundturer per uke). De anførte at de foreslåtte ruter var først og fremst ment som innenlandske materuter for sitt voksende internasjonale rute- og charteroperasjoner på Gatwick, at dette ble støttet av den nye regjeringens politikk, å gi preferanse til flyplassens utvikling, for å forbedre utnyttelse og gjøre det mulig at den ble lønnsom, og at det ville hjelpe litt på Heathrow. BUA argumenterte videre for at bruk av en annen London-terminal som tjente et bestemt geografisk nedslagsfelt ville tilføre lite trafikk fra [[Gare du nord]], og dermed minimere konkurransedyktig innvirkning på konsernet. I tillegg til å be om tilbakekalling og overføring av British Eagle's konsesjon for London—Glasgow, London—Edinburgh og London—Belfast, søkte BUA også om rutekonsesjoner for London—[[Birmingham]] og London—Manchester (også fra Gatwick).

BUA forsøkte på å få British Eagle fratatt sin konsesjon på ruter på de tre viktigste innenlandske hovedruter resulterte i den siste beslutning om å gjenoppta driften Heathrow—Glasgow 5. juli 1965 med en frekvens tre tur-retur per dag. To av disse non-stop, mens den siste ble rutet via Liverpool. Å kombinere sin konsesjon på ubegrenset frekvens mellom Heathrow og Liverpool, maksimalt to daglige tur/retur på Heathrow—Glasgow, så vel som 17 ukentlige Liverpool—Glasgow rund-turer, aktiverte British Eagle til å drive Heathrow—Glasgow ruten med en høyere frekvens.