Redigerer Australia (avsnitt)

== Økonomi ==

Australia benytter seg av en fremgangsrik vestlig [[markedsøkonomi]], med en [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] per capita noe høyere enn i [[Storbritannia]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. Landets [[bruttonasjonalprodukt|BNP]] var 795 milliarder [[USD]] i 2008, som tilsvarer 37&nbsp;300 USD per capita.<ref name="dfat">{{kilde www|url=http://www.dfat.gov.au/geo/fs/aust.pdf |utgiver=Australian Government Department of Foreign Affairs and Trade |dato=2006 |tittel=Australia fact sheet |besøksdato=2006-08-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060824020854/https://www.dfat.gov.au/geo/fs/aust.pdf |arkivdato=2006-08-24 }}</ref> Landet lå på andreplass på [[FN]]s [[HDI]]-liste for 2016, og på sjetteplass i ''[[The Economist]]s'' indeks over livskvalitet, også denne fra 2005.

Den australske økonomien har ikke lidt av [[resesjon]] siden det tidlige 1990-tallet. Den økonomiske veksten har i snitt vært 3-4 % per år. Under den internasjonale finanskrisen i 2008-2009 var det bare Australia av [[OECD]]-landene som kom seg igjennom krisen uten å havne i resesjon.<ref name="Engström">Engström Maria, http://www.swedenabroad.com/ImageVaultFiles/id_17218/cf_52/Landfakta_Australia_december_2013.PDF, publisert: 18. desember 2013, besøkt 11. mai 2014</ref>

{| class="wikitable"  style="float:right; margin-left:0.8em; margin-bottom:0.4em;font-size:90%;clear:right"
! Økonomiske nøkkeltall 
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 768,2 mrd USD
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
| 4,3 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriproduksjon
| 4,6 %
|   
|  Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser
| 1,9 %
|   
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd
| 7,01 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1.jan-7. mai 2008
| −10,3 %
|   
|  ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
| 4,2 %
|  
|  Sep 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Handelsbalanse 12 mnd
| −13,6 mrd USD
|  
|  Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse 12 mnd
|  −47,1 mrd USD
| −5,7 %
|  Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse
|  
| 1,4 %
|  2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Utviklingshjelp 
|  −1,03 mrd USD
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb 
|  35&nbsp;199 USD
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|}
=== Australias økonomiske utvikling ===
[[Fil:Ormond College, Parkville, Victoria Australia (4598156543).jpg|thumb|[[Utdanning]] står for en stor del av Australias økonomi, som en stor andel internasjonale studenter. Her fra [[University of Melbourne]].]]
Mye av Australias økonomiske forandring og utvikling har skjedd etter andre verdenskrig. Under krigen ble handelen avbrutt over havet og Australia behøvde å skaffe seg et selvstendig næringsliv. Industrien i landet vokste og ble mangfoldig samtidig som industrialiseringen ble framskyndet da Australia hadde behov for krigsmateriell. Etter krigen kom den internasjonale handelen igang igjen og Australias handelsmønster og dets rolle i det globale næringslivet forandret seg. I begynnelsen av 1970-tallet gikk Storbritannia inn i det vesteuropeiske handelssamarbeidet og Australias handel med Storbritannia ble svekket. USA ble i stedet Australias viktigste handelspartner blant industrilandene og når land i Øst- og Sørøst-Asia begynte sin industrielle gjenoppbygging etter krigen ble Australias markeder ytterligere utvidet.<ref name="Mårtenson">Mårtensson Solveig, http://www.ne.se/lang/australien/120781?i_whole_article=true{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 6. mai 2014</ref>

På 1980-tallet startet arbeiderpartiet, ledet av Australias statsminister [[Bob Hawke]], en reform som gikk ut på å la den [[australsk dollar|australske dollaren]] flyte fritt fra og med 1983, sammen med en avregulering av det finansielle systemet.<ref>Macfarlane, I. J. (1998). [https://web.archive.org/web/20091028045901/http://www.rba.gov.au/PublicationsAndResearch/Bulletin/bu_oct98/bu_1098_2.pdf Australian Monetary Policy in the Last Quarter of the Twentieth Century]. ''Reserve Bank of Australia Bulletin'', October</ref> Handelshindrene ble minsket ettersom man ville at industrien skulle få konkurranse utenfra for å kunne utvikles og bli mer effektiv og senere kunne konkurrere globalt.<ref name="Mårtenson"/> [[John Howard|Howard-regjeringen]] fulgte opp med mikroøkonomiske reformer, inklusive en avregulering av arbeidsmarkedet og en privatisering av statlig eide foretak, noe som først og fremst gjorde utslag innen den australske [[telekom]]bransjen.<ref>Parham, D. (2002). [https://web.archive.org/web/20070927003142/http://www.pc.gov.au/research/confproc/mrrag/mrrag.pdf Microeconomic reforms and the revival in Australia’s growth in productivity and living standards]. ''Conference of Economists'', Adelaide, 1. oktober</ref> Skattesystemet ble reformert i juli 2000 med innføringen av en skatt på varer og tjenester på 10&nbsp;prosent.<ref>{{kilde www | url = http://www.austlii.edu.au/au/legis/cth/consol_act/antsasta1999402/ | tittel = A NEW TAX SYSTEM (GOODS AND SERVICES TAX) ACT 1999 | verk = | utgiver =  Commonwealth Consolidated Acts | besøksdato = 2009-04-24| dato = 1999 }}</ref> Etter reformene på 1980-tallet ble industrien i landet omstrukturert og enklere produksjoner ble flyttet til land i Sørøst-Asia og Kina med lavere lønninger og dermed ble produksjonskostnadene lavere. Når produksjonen ble flyttet økte importen av halvfabrikater.<ref name="Mårtenson"/>

Eksporten av mineraler og energiråvarer vokste i raskt tempo og på midten av 2000-tallet sto denne varegruppen for litt i overkant av 35 % av hele landets vareeksport. Vekten av gruveindustrien har fortsatt å øke. Budsjettåret 2010/11 sto industrien for cirka 55 % av hele landets eksportverdi.<ref name="Mårtenson"/>

I januar 2007 var 10&nbsp;033&nbsp;480 mennesker i arbeid med en åpen arbeidsløshet på 4,6&nbsp;prosent.<ref>Australian Bureau of Statistics. Labour Force Australia. Cat#6202.0</ref> Økonomines tjenestesektor, inklusive [[turisme]], [[utdanning]] og finansielle tjenester, utgjør 69&nbsp;prosent av landets BNP, mens jordbruket og ulike naturresurser bare utgjør tre respektive fem prosent av BNP, men står for en stor del av landets eksport.<ref>Department of Foreign Affairs and Trade (2003). ''Advancing the National Interest'', [https://web.archive.org/web/20090317204220/http://www.dfat.gov.au/ani/appendix_one.pdf Appendix 1]</ref>

Den [[australsk dollar|australske dollaren]] er valutaen i Australia, inklusive [[Christmasøya]], [[Kokosøyene]] og [[Norfolkøya]], samt i de uavhengige statene [[Kiribati]], [[Nauru]] og [[Tuvalu]]. De største [[Børs|aksjebørsene]] i Australia er [[Australian Securities Exchange]] og [[Sydney Futures Exchange]]. Den australske dollaren har vært svært sterk de siste årene og ettersom den australske dollaren står høyt i kurs har landets varer blitt dyrere på verdensmarkedet og det har også blitt dyrere for turister å besøke landet. Samtidig er det en konkurranse fra nyere industriland med lavere produksjonskostnader.<ref name="Engström"/>

=== Mineraler, energi, fiske og skogbruk ===
[[Fil:Kalgoorlie The Big Pit DSC04498.JPG|thumb|Australia er en av verdens store [[gull]]produsenter. Gullgruven [[Super Pit gold mine|The Super Pit]] i [[Kalgoorlie]] er Australias største [[dagbrudd]] av gull.]] 
Mineraler og energiråvarer er viktig for Australias eksport og står for drøyt halvparten av den. Jernmalmeksporten til Kina er veldig viktig og har blitt motoren for landets økonomiske vekst og stabilitet. I Australia er de fleste energiråvarene tilgjengelige og to tredjedeler av de energiråvarene som utvinnes eksporteres. Hverken skogsindustrien eller fiske spiller noen større rolle for landets økonomi. Sysselsettingen innen de to områdene er lav. Importen av skogsprodukter er betydelig større enn eksporten<ref name="Mårtenson"/>

=== Eksport og import ===

Australia er et eksportinnrettet land og landets viktigste eksportvarer er jernmalm (cirka 24 % av eksportinntektene), kull (cirka 18 %), gull, naturgass, bauxitt, aluminium og råolje. Tidligere var jordbrukets råvarer viktigst i landets eksport. Eksportinntektene fra mineraler og energiråvarer har økt mens industriproduktene har minket.<ref name="Engström"/><ref name="Mårtenson"/><ref>Utrikesdepartementet, {{kilde www|url=http://www.regeringen.se/sb/d/2520/a/13972 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-05-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140711135340/http://www.regeringen.se/sb/d/2520/a/13972 |arkivdato=2014-07-11 }}, publicerad: 080227, oppdatert: 140429, besøkt: 140511</ref> Australias største eksportmarknader inkluderar [[Japan]], [[Kina]], [[USA]], [[Sør-Korea]] og [[New Zealand]].<ref name="Year Book 2005"/>

De viktigste importvarene er råolje (cirka 9 % av importkostnadene), personbiler (cirka 7 %), telekomutrustning og legemidler. De viktigste importmarkedene er Kina, USA, Japan, Singapore og Thailand (DFTA).<ref name="Engström" />

82 % av utenrikshandelen omfatter handel med varer og 18 % omfatter handel med tjenester. Penger fra utenlandske studenter, forretningsfolk og turister som besøker landet er det som står for de fremste inntektene fra tjenestehandelen. Utgiftene i tjenestehandelen er fremfor alt kostnader for utenlandsreiser og godstransporter samt kjøp av forretningstjenester. I de siste årene har tjenestehandelen hatt et underskudd mens varehandelen i årene 2012-12 hadde et overskudd, mest på grunn av at mineralprisene steg på verdensmarkedet. Da hadde Australia en positiv handelsbalanse.