Redigerer Astronomi (avsnitt)

=== Planetær astronomi ===
{{Utdypende|Astrogeologi|planetologi|seogså=eksoplanet}}
Feltet planetær astronomi undersøker [[planet]]er, [[Naturlig satellitt|måner]], [[dvergplanet]]er, [[komet]]er, [[asteroide]]r og andre objekter som befinner seg i bane rundt solen, såvel som eksoplaneter. [[Solsystemet]] har blitt relativt grundig undersøkt, først ved hjelp av avanserte teleskop og senere først og fremst ved hjelp av [[romsonde]]r. Dette har gitt en relativ god forståelse for hvordan solsystemet ble dannet og hvordan det utvikles, men mange nye oppdagelser gjøres stadig og der finnes fremdeles ubesvarte spørsmål.<ref name="Bell2004" group="b" />

Solsystemet deles ofte opp i de indre planetene, [[asteroidebeltet]] og de ytre planetene. De indre [[Terrestrisk planet|jordlike planetene]] består av [[Merkur]], [[Venus]], [[jorden]] og [[Mars (planet)|Mars]]. De ytre [[gasskjempe]]ne er [[Jupiter]], [[Saturn]], [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]].<ref name="planets" /> Bortenfor Neptun ligger [[Kuiperbeltet]] og til slutt [[Oorts sky]], som antas strekke seg så langt som ett [[lysår]] fra solen.

Planetene ble skapt fra en [[protoplanetarisk skive]] som omringet den tidlige solen. Gjennom en prosess som inkluderte [[gravitasjon]], kollisjoner og [[akkresjon]] dannet skiven klumper av materie som, etter hvert, utviklet seg videre til [[protoplanet]]er. [[Strålingstrykk]]et fra [[solvind]]en trykte senere bort størstedelen av den materien som ikke hadde samlet seg og bare de største planetene lykkes i å beholde sine store gassatmosfærer. Planetene fortsatte å samle opp, eller kaste bort, gjenværende materie under en intensiv periode med kollisjoner som man ser spor av i form av [[nedslagskrater|nedslagskratre]] på visse objekter i solsystemet. I løpet av denne perioden kolliderte en del av protoplanetene, og blant annet antas det at en kollisjon mellom jorden og den hypotetiske planeten [[Theia (planet)|Theia]] er opphavet til [[månen]].<ref name="formation" />

Når en planet har oppnådd tilstrekkelig stor masse begynner en prosess i dens indre som segregerer materiet avhengig av densitet, noe som kalles [[Differensiering (planetologi)|planetær differensiering]]. Denne prosessen kan danne en stein- eller metallrik kjerne omringet av en mantel og en ytre overflate. Kjernen kan inneholde både faste og flytende regioner og visse planetkjerner, for eksempel jordens, forårsaker sitt eget [[magnetfelt]] som beskytter dens atmosfære fra solvinden.<ref name="Roberge" />

En planets eller månes indre varme ble skapt fra de kollisjonene som dannet himmellegemet, radioaktive grunnstoff som [[uran]] og [[thorium]] samt gjennom [[tidevannskrefter]]. Enkelte planeter og måner har tilstrekkelig høy indre temperatur til å drive geologiske prosesser som [[vulkanisme]] og [[tektonikk]]. De som danner eller beholder en atmosfære kan også gjennomgå en [[erosjon]] på overflaten fra vind eller vann. Mindre himmellegemer, uten tidevannskrefter, kjøles ned relativt raskt og de geologiske aktivitetene begrenses til nedslag av andre objekter.<ref name="Beatty1999" group="b" />

[[Fil:NGC 3132.jpg|miniatyr|venstre|[[NGC 3132]], også kalt ''Burst-Eight''-tåken da den i visse bølgelengder ser ut som et åttetall. Materiet ferdes fra den døende stjernen i midten med en hastighet på 14,5&nbsp;kilometer per sekund.]]