Redigerer Økologi (avsnitt)

=== Komponentene og nivåene i økosystemer ===
Økosystemer studeres ofte fra et funksjonelt synspunkt, det vil si at en i store trekk beskriver artssammensetningen gruppert etter ''[[Trofisk nivå|trofiske nivåer]]'' (nivåer i næringskjeden), bestemmer [[biomasse]]n i hvert nivå, energistrøm og stoffkretsløp. Funksjonelle roller i økosamfunnet, for eksempel [[Produsent (biologi)|produsent]] (planter), [[Konsument (biologi)|konsument]] (dyr), nedbrytere (bakterier og sopp) har også stor interesse. En vanlig misforståelse er at alle arter i naturen er avgjørende for økosystemers funksjon. I realiteten kan arter substituere (erstatte) hverandre i både tid og sted. Et samfunn kan derfor i mange tilfeller fungere like godt om noen arter forsvinner, dersom andre overtar samme rolle.{{sfn|Fimreite|1997|p=99–100}}

==== Habitat og biotop ====
Et habitat til en art beskriver miljøet der den vanligvis finnes. Habitatet tilfredsstiller de vilkår arten setter til omgivelsene, med hensyn til fysiske, kjemiske og biologiske forhold.{{sfn|Fimreite|1997|p=100}} Størrelsen og avgrensningen av habitatet er forskjellig for hver art, det kan være en granskog, en næringsfattig myr eller høyfjell. Et habitat kan også være et lite område med avføring fra en planteeter eller en død bit av en frukt, som er habitater for henholdsvis møkkmoser og [[muggsopp]].<ref>{{Kilde www | forfatter= Grundt, Hanne Hegre | url= https://ndla.no/nb/subjects/subject:42/topic:1:77145/topic:1:196665/resource:1:99620 | tittel= Habitat og nisje | besøksdato= 5. juni 2020 | utgiver= Nasjonal digital læringsarena | arkiv_url= | dato = 17. juni 2019}}</ref>

[[Biotop]] er et sted der et spesielt samfunn av arter finnes. Ordet brukes synonymt med lokalitetstype, som har karakteristiske plante- og dyresamfunn. Eksempler er bjørkeskog, furuskog, tundra, kornåker, gjødselhaug og høyfjell.{{sfn|Fimreite|1997|p=100}}<ref>Halleraker, Jo Halvard: {{snl|biotop|Biotop}}</ref>

==== Nisje ====
Arter har forskjellige funksjoner eller roller i økosystemet. Denne rollen kalles for ''[[Nisje (økologisk)|nisje]]'', og omfatter alt det arten er avhengig av for overlevelse og reproduksjon. Det gjelder blant annet det den spiser og hvem den blir spist av, hvor mye sollys og vann den må ha, hvor mye plass den trenger, temperaturkrav og hvordan den ellers er tilpasset. To arter som holder til i samme biotop kan ikke ha samme økologiske nisje, i så fall vil de utkonkurrere hverandre. Om to arter som har økologiske nisjer med stort overlapp vil de typisk, på grunn av konkurranse, utvikle seg slik at nisjene etterhvert får mer ulike trekk. For eksempel kan to arter som begge foretrekker samme type byttedyr, etterhvert utvikle seg slik at den ene arten velger noe større byttedyr og den andre noe mindre.{{sfn|Taksdal|1996|p=9}}{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=91}} En nisje kan sies å bestå av flere miljøfaktorer, som gjør det mulig for en art å overleve og reprodusere seg.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=198}}

==== Nisjekonstruksjon ====
[[Fil:Beaver dam in Tierra del Fuego.jpg|mini|En [[beverdam]] i Ushuaia, Argentina. Ved at [[bever]] demmer opp små innsjøer endres miljøforholdene i elver. {{byline|Ilya Haykinson}}]]

Nisjekonstruksjon er en prosess der organismer endrer miljøtilstanden, slik at de forandrer forholdene som de selv og andre organismer lever under. Ved å gjøre dette endres også forholdene for naturlig seleksjon i miljøet, dermed påvirkes evolusjonen.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://nicheconstruction.com/ | tittel = Niche construction | besøksdato= 6. juni 2020 | utgiver= Kevin Laland and Lynn Chiu | arkiv_url= | dato = mai 2020}}</ref>

Et eksempel er [[bever]]e som bygger dammer som danner innsjøer og endrer økosystemet langs en elvebredd. Dette påvirker næringskjeden og dynamikken for nedbrytingsprosesser, og endrer vann- og materialstrømmen nedenfor dammen. I siste instans påvirker endringene plante- og dyresamfunn, samt mangfoldet i vassdraget.<ref name="Naiman1988">{{cite journal |doi=10.2307/1310784 |jstor=1310784 |title=Alteration of North American Streams by Beaver |journal=Bio Science |volume=38 |issue=11 |pages=753–762 |year=1988 |last1=Naiman |first1=Robert J |last2=Johnston |first2=Carol A |last3=Kelley |first3=James C }}</ref>

==== Generalister og spesialister ====
Arters nisje brukes til å klassifisere arter som enten ''generalist-'' eller ''spesialistarter''. Generalister har brede nisjer og kan leve på mange ulike steder, spise mye forskjellig og tåle varierte miljøforhold. Eksempler på generalister er fluer, kakerlakker, mus, rotter og mennesker. Spesialistene derimot, har smale nisjer og kan kanskje bare leve i en type habitat. De har gjerne strenge krav til føde, tåler bare en klimatype og har ellers spesifikke krav til sitt miljø.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=91–92}}

Spesialister er spesielt utsatt for utryddelse om miljøforholdene endres. Et eksempel er den kinesiske [[panda]]en, som er svært utsatt. Årsaker er at den har mistet mye av sitt habitat, den føder få unger gjennom livet og har en diett basert på bambusskudd.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=91–92}}