Redigerer Zeuxis (avsnitt)

== Verker ==
[[Fil:Giorgio Vasari - The Studio of the Painter (detail) - WGA24310.jpg|thumb|Zeuxis maler Helena basert på fem modeller, utsnitt av maleri av Giorgio Vasari, rundt 1563]]
De verker som Zeuxis skapte i løpet av sin levetid er gått tapt, men hele femten er omtalt i antikkens litteratur. I tillegg til å formgi palasset for [[Arkelaos I av Makedonia]], ga han også den makedonske kongen et maleri av [[Pan (mytologi)|Pan]] og ga den greske byen Akragas (dagens [[Agrigento]]) på Sicilia en framstillingen av [[Alkmene]], mor til [[Herakles]].<ref name="Plinius_35-62">Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,62</ref> Det siste kan være det samme bildet som avbildet barnet Herakles som kveler slangene i nærvær av Alkmene og Amfitryon.<ref name="Plinius_35-63">Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,63</ref> Videre navngir Plinius en «storstilt [[Zevs]] på tronen, omgitt av guder», en veldig moralsk gjengitt [[Penelope]], og også en idrettsutøver som han var veldig stolt av og signerte med ordene μωμήσεται τις μᾶλλον ὴ μιμήσεται, ''mōmḗsetai tis mállon ḕ mimḗsetai'', noe som kan oversettes  i retningen av «lettere å se på med misunnelse enn å etterligne».<ref name="Plinius_35-63"/> I tempelet til [[Afrodite]] i Athen var det et maleri av en rosekronet [[Eros]], nevnt av dramatikeren [[Aristofanes]] i stykket ''Akharnerne'' som ble oppført i 425 f.Kr. og ifølge en [[skolia]] fra Zeuxis selv.<ref>Skolia til Aristophanes, ''Acharnes'' 991; det samme gjør ''[[Suda]]'', søkeord ἀνθέμων, [[Ada Adler|Adler]]-nummer: alpha 2492, [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=alpha,2492 Suda-Online]</ref> Bildet av en bundet [[Marsyas]] som hang i [[Concordiatemplet]] i Roma.<ref name="Plinius_35-66">Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,66</ref> En gråtende [[Menelaos]] som ofrer ved [[Agamemnon]]s grav<ref>Johannes Tzetzes: ''Chiliades'', 8,390 f.</ref> og portrettet av Afrodite i form av en eldre kvinne, som en anekdote hevdet var årsaken til han døde av latter.<ref>Sextus Pompeius Festus: ''Sexti Pompei Festi'', 209,10 (Karl Otfried Müllers utgave 1839)</ref>

I mindre arbeider skapte han ensfargete «hvite» bilder (''monochromata ex albo''),<ref name="Plinius_35-64"> Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,64</ref> som det er vanskelig få noen reell forståelse om. Det kan ikke avklares om disse var grå-på-grå ''[[chiaroscuro]]'' eller malerier i stil med hvitfigurstilen i [[greske vaser]], [[polykromi|polykrome]] vasemaleri på hvit bakgrunn [[Lekyth|''lekythoi'']], som kanskje er den prosess som er nærmest maleri på treplater eller duk som Zeuxis og Parrasios representerte.<ref>Honour, Hugh & Fleming, John (1982): ''A World History of Art'', MacMillan, s. 116</ref> I den [[Korint|korintiske]] byen [[Ambrakia]] tok den [[Romerriket|romerske]] [[Romersk konsul|konsul]] Marcus Fulvius Nobilior i 189 f.Kr. en rekke så leirstatuetter, ''figlina opera'', som skal ha vært lagd av Zeuxis, og fraktet dem til Roma.<ref name="Plinius_35-66"/>

I sin karakterisering av en filosof ved navn Thrasykles, nevner [[Lukian]]os også et bilde av vindguden [[Boreas]] og en av sjødemonen [[Triton (gresk mytologi)|Triton]], representasjoner malt på kroppen akkurat som Thrasykles.<ref>[[Lukian]]os: ''Timon'', 54</ref> Det kan ikke tas stilling til om begge er malt hver for seg eller sammen. Lukianos gir også en meget detaljert beskrivelse av et maleri av en [[kentaur]]familie av Zeuxis. Han kjente dog ikke til originalen ettersom den hadde sunket i havet nær Kapp Maléa (rett sør for det greske fastlandet) mens den ble fraktet til Roma på [[Lucius Cornelius Sulla|Sulla]]s vegne. Lukianos’ beskrivelse var basert på en visstnok nøyaktig kopi som han så i Athen.<ref>Lukianos: ''Zeuxis'', 3</ref> Bildet viste en kentaur som lå i sengen og matet to unger, den ene på brystet, den andre på [[jur]]et. Familiefaren så ned på scenen ovenfra og holdt opp en løveunge for på spøk å skremme de små. Den svært hårete familiefaren hadde det ville utseendet som en «skogbeboer» også i sin menneskelige del, smilende, men med et vilt blikk. Moren derimot, hadde hestekroppen av den vakreste formasjon, i henhold til Lukianos, og den menneskelige delen var også vakker, bortsett fra de [[satyr]]lignende ørene. Til tross for all deres barnslige mykhet, viste barna allerede sin ukuelige, ville natur.<ref>Lukianos: ''Zeuxis'', 4–7</ref>

Hans framstilling av [[Helena]], som han malte på vegne av den greske byen [[Crotone|Kroton]] i sørlige Italia, var meget kjent og ble ofte nevnt.<ref>Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,64 og 66; [[Cicero]]: ''De inventione'', 2,1,1 f.; [[Dionysios fra Halikarnassos]]: ''de imitatione'', 6,1; [[Valerius Maximus]], 3,7 ext 3; [[Claudius Aelianus]]: ''Varia Historia'', 4,12 og 14,47; Plutark ved Johannes Stobaios, 4,20,34</ref> Bildet hang opprinnelig sammen med andre verk av Zeuxis i tempelet Hera Lakinia i Kroton,<ref>Cicero: ''De inventione'', 2,1,1 f.</ref> men på tiden til [[Plinius den eldre|Plinius]] var det i Porticus Philippi i Roma.<ref name="Plinius_35-66"/> Mange anekdoter omgir maleriet som Zeuxis skal ha laget basert på de fem vakreste kvinnene i byen. Han var så overbevist om resultatet at han skal ha tatt inngangspenger for visningen. Den store anerkjennelsen av bildet som han fikk fra maleren Nikomakos fra Theben vitner også om bildets rangering og om Zeuxis’ dyktighet og berømmelse.<ref>Claudius Aelianus: ''Varia Historia'', 14,47</ref> Dette innebar en søken etter den ideelle menneskefigur ved å basere det ferdig resultatet på summen av fem modeller: ingen kropp er tilfredsstillende i seg selv, men kunstneren kan velger deler fra andre som kan settes sammen til et tilfredsstillende hele. Dette rådet ble gjentatt i en senantikk avhandling, [[Leon Battista Alberti|Alberti]]s ''Della pittura'' (latin: ''De Pictura'', «Om malerkunsten»),<ref name="Clark_10">Clark, Kenneth ([1956] 1980): ''The Nude'', Penguin, ISBN 0-14-02-0484-9; s. 10</ref> og [[Albrecht Dürer]] nøyde seg ikke med fem , men skal ha søkt gjennom flere hundre.<ref name="Clark_10"/> Det ble gjentatt flere ganger i fire århundrer. Den engelske kunsthistorikeren [[Kenneth Clark]] problematiserte denne teorien som var populær blant malere ved at den ikke «tilfredsstilte verken logikken eller erfaringen», samtidig som ettertiden er uvitende om hvilke kriterier som Zeuxis aksepterte eller avviste en arm, nakke, bryst og videre i sine fem kvinnelige modeller.<ref name="Clark_10"/>