Redigerer Yule (avsnitt)

== Feiring av Yule i moderne tid ==
Etter innføringen av [[kristendommen]] i store deler av Sør-Europa, lyktes det ikke for [[den katolske kirke|kirken]] å få folk til å holde opp med å feire de gamle [[høytid]]ene. I [[det romerske riket]] ble midtvinterfesten kalt [[Saturnalia]], og ble av kirken regnet som den mest [[hedensk]]e av feiringene. [[Jesu fødselstidspunkt]] hadde lenge vært debattert, og i det fjerde århundret besluttet kirken at Saturnalia skulle være en kristen høytid, og at Jesu fødselsdag fra da av skulle regnes til [[25. desember]]. Det samme kom til å gjelde i Nord-Europa. Jul er dermed egentlig en hedensk høytid. Det kristne julebudskapet har klare paralleller til den tidligere feiringen av solens og lysets tilbakekomst, noe som trolig har lettet overgangen fra hedensk til kristen tradisjon. Andre skikker fra den hedenske feiringen som er beholdt i den moderne feiringen av jul, er blant annet [[julebukk]]en og [[julerot]]en. [[Juletre]]et er en skikk som har kommet til i nyere tid, men har opphav i andre hedenske skikker.

Den hedenske høytiden Yule blir i moderne tid feiret og forsøkt gjenskapt av [[paganisme|neopaganister]], blant annet av tilhengere av [[Wicca]]. Yule knyttes i den sammenheng vanligvis til starten på Gudens, det maskuline aspektets, reise gjennom året, det tidspunktet hvor Gudinnen føder det nye årets Gud. Guden sees i form av et [[nyfødt barn]]. Gjennom våren vokser barnet til ungdom som leker i skogene, og som beiler til den unge Gudinnen. Ved [[sommersolverv]] tar Guden ansvar for landet, og blir da sett som [[Den grønne mann]], eller i skikkelsen av andre voksne [[solgud]]er. Han blir hugget ned som [[kornkongen]] ved innhøstningen, gjennomgår sine prøvelser, utfører sine [[helt]]edåder og konfronterer sine demoner i [[underverdenen]], for til slutt å gjenforenes med Gudinnen ved [[høstjevndøgn]]. Gudens transformasjonsreise betraktes som [[spiral]]formet, og ved enden av solens reise gjennom året er den gamle Guden rede til å transformeres videre til de ytre sfærer, og gir samtidig plass til at det neste årets Gud kan bli født.<ref>Vivianne Crowley: ''Wicca''. Thorsons 2001, ISBN 9780007110223</ref>