Redigerer Ynglingeætten (avsnitt)

== Opphavsmyten ==
[[File:Yngve Frey bygger Gamla Upsala tempel by Hugo Hamilton.jpg|thumb|Ynglingeætten skal ha stammet fra den norrøne guden [[Frøy]]; her fremstilles Frøy som byggherre for det hypotetiske [[Tempelet i Uppsala]].{{byline|[[Hugo Hamilton]], 1830}}]]
=== Yngling ===
Hva benevnelsen «yngling» egentlig betyr, er usikkert. Vanligvis er det tolket som «etterkommere av Yngve», men det kan også (som i moderne nordisk) bety bare «ung mann».<ref>Krag (1991): 208</ref> I skaldekvadene forekommer ordet ''yngling'' kun i entallsform. Det er bare i sagaene man har brukt det i flertall – ''ynglinger''/''ynglingene''. Man kan altså egentlig ikke ut fra kvadene, som regnes for å være mer pålitelige kilder enn de yngre sagaene, definere ynglinger som én ætt. Kanskje var ''yngling'' bare en [[kjenning]], en omskriving, for fyrste/konge, og ikke noe som hadde noe med en spesiell ætt å gjøre.<ref>Krag (1991): 210-211</ref>

=== Evhemerismen ===
Forestillingen om Ynglingeættens opprinnelse er en [[opphavsmyte]]. Slekten ble regnet for å stamme fra gudene, en forestiling som kalles en [[evhemerisme]]. Slike myter forklarer allerede vunne posisjoner, og legitimerer en slekts opphøyde posisjon. Opphavsmyter som ynglingenes var vanlige i hele Europa i [[tidlig middelalder]]. Vi vet ikke når opphavsmyten om Harald Hårfagres ætt var laget, men det kan ha vært på [[900-tallet]], altså mens [[rikssamlingen]] pågikk.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 95</ref> Enkelte forskere mener også at forestillingen om Ynglingeætten ble laget på 1000- eller 1100-tallet, slik at det først var i ettertid at Harald Hårfagre ble regnet for å stamme fra denne.<ref>Krag (1990): 183)</ref> 

Ynglingeættens stamfar, [[Vaner|vanen]] [[Frøy]], sønn av [[Njord]], fikk sønnen [[Fjolne]] med [[Jotne|jotunkvinnen]] [[Gerd (mytologi)|Gerd]]. Denne sønnen ble den første ynglinge-kongen. Fjolne var altså halvt gud, halvt jotun. Dette innebar at han måtte ha krefter fra begge verdener, og dermed være noe helt unikt. Dette er grunnidéen i myten: herskeren er noe særskilt, noe som gir ham og hans slekt en enestående posisjon i forhold til andre slekter.<ref>Steinsland (2012): 87</ref>

Ifølge både Snorre og forfatteren av ''Om opplendingenes konger'' ble Frøy også kalt Yngve, og det var det navnet som var opphavet til betegnelsen ''yngling''.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 10 og Om Opplendingenes konger kap. 2</ref>  I ''Ynglingesagaen'' står det at gudene kom fra Asia,<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 2</ref> mens forfatteren av ''Hvordan Norge ble bygget'' skriver spesifikt [[Tyrkia|Tyrkland]].<ref>Hversu Noregr byggðist, IV kapítuli</ref>  De første Ynglingene var konger i [[Svitjod]] (det gamle navnet på deler av Sverige). Etterhvert kom noen av dem til Norge, og den første kongen der ble [[Halvdan Kvitbein]].

=== Brukt i rikssamlingsprosessen ===
Før rikssamlingstiden i Norge, fantes det trolig forestillinger om at alle de store [[høvding]]ættene hadde guddommelig opphav. Under rikssamlingstiden, som begynte på slutten av [[800-tallet]] på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]], endret dette seg. Bare to ætter ble nå regnet for å stamme fra gudene: Ynglingeætten og [[Håløygætten]] (også kjent som [[Ladejarlene]]). Både [[Heimskringla]] og [[Islendingesagaene]] forklarer [[Harald Hårfagre]]s seire med at han hadde større [[Flaks|hell]] ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''gæfa'' eller ''hamingja'') enn motstanderne. Dette hellet kom fra gudene. Det nyttet ikke kjempe mot Harald, for gudene var på hans side. Dette hellet, som før hadde vært knyttet til alle høvdingfamilier, gjaldt nå bare for to ætter. Dermed var opphavsmyten med på å svekke de andre høvdingslektenes posisjon, og tilsvarende øke Harald Hårfagres og Ladejarlenes makt. At bare to ætter kunne føre sin slekt tilbake til gudene, var et argument for at bare menn fra disse slektene kunne være konger eller [[jarl]]er.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 94-95</ref>

=== Harald Hårfagre ===
Ynglingeætten blir ofte forbundet med Harald Hårfagre, som regnes som Norges første konge. Harald er imidlertid ikke nevnt i kvadet ''Ynglingatal''. Det er kun Snorre og andre sagaforfattere fra høymiddelalderen som kan fortelle at Harald og faren Halvdan tilhører Ynglingeætten.<ref>Moseng m.fl (2007): 61-62</ref> Harald kalles imidlertid for «yngling» i [[Haraldskvedet]], et kvad som skal være skrevet at Haralds [[skald]] [[Torbjørn Hornkløve]]. Dette kan bety at Harald ble regnet for å tilhøre Ynglingeætten, men det kan også bety noe annet, for eksempel «ung mann» eller «konge».<ref>Krag (2005): 95-96</ref>

Spørsmålet om hvorvidt det fantes en forestilling om en Ynglingeætt helt tilbake til før rikssamlingstiden, eller hvorvidt Harald Hårfagre i sin samtid ble regnet for å tilhøre Ynglingeætten, må derfor regnes som ubesvart.