Redigerer Winfield Scott (avsnitt)

== 1812-krigen ==
Oberstløytnant Scott fikk under 1812-krigen kommandoen for en amerikansk landgangsstyrke midt i [[slaget ved Queenston Heights]], i dagens [[Ontario]]-provins i [[Canada]], i oktober 1812, men ble tvunget til å overgi seg etter at medlemmer av New York-militsen nektet å krysse grensen inn i Canada til støtte for invasjonen.

Året etter ble Scott løslatt i en fangeutveksling. Han dro tilbake til [[Washington, DC]], for å legge press på [[USAs senat|senatet]] for å straffe britiske krigsfanger som hevn på den [[Storbritannia|britiske]] [[henrettelse]]n av tretten amerikanske krigsfanger av [[irland|irsk]] opprinnelsen som ble tatt ved Queenston Heights. Britene regnet dem som britiske undersåtter og forrædere. Senatet skrev vedtaksforslaget på Scotts oppfordring, men president [[James Madison]] nektet å gjennomføre det da han mente at henrettelse av krigsfanger var uverdig for en sivilisert nasjon.

Oberst Scott planla og ledet erobringen av [[Fort George (Ontaro)|Fort George]] i mai 1813 på den canadiske siden av [[Niagara (elv)|Niagara]]-elva. Operasjonen som brukte landganger over Niagara og på kysten av [[Ontariosjøen]], tvang britene til å oppgi fortet. Det var en av de best planlagte og gjennomførte operasjonene i krigen. Scott ble forfremmet til midlertidig brigadegeneral i mars 1814. Han ledet den første brigaden til den amerikanske hæren i [[Niagara-felttoget]] i juli 1814 og vant en betydelig seier i [[slaget ved Chippewa]]. Han ble såret under det blodige [[slaget ved Lundy's Lane]] sammen med den amerikanske kommandanten, generalmajor [[Jacob Brown]] og den britisk/canadiske kommandanten, generalløytnant [[Gordon Drummond]]. Scotts sår fra Lundy's Lane var så alvorlige at han ikke kom tilbake i aktiv tjeneste i resten av krigen.

Scott fikk kallenavnet «Old Fuss and Feathers» for at han insisterte på militær oppførsel og disiplin i den amerikanske hæren som for det meste bestod av frivillige. I sine egne felttog foretrakk general Scott å bruke en kjerne av regulære soldater når det var mulig. Scott bekymret seg kontinuerlig for sine menns velferd, noe som førte til en tidlig krangel med general Wilkinson over en helseskadelig [[bivuakk]]. Det viste seg at den befant seg på grunn som Wilkinson eide. Under et tidlig utbrudd av [[kolera]] på en post under hans kommando, var Scott den eneste offiseren som personlig ble værende for å pleie de innrullerte rammede mennene.