Redigerer Willy Brandt (avsnitt)

== Emigrasjon og eksil ==
I 1933 ble Brandts parti forbudt, og partiet besluttet å drive undergrunnskamp mot regimet. Brandt fikk i oppdrag å etablere en emigrantorganisasjon i [[Oslo]]. I denne perioden var han også medlem av [[Mot Dag]].

Han emigrerte via København til Oslo, og under emigrasjonen brukte han fra 1934 dekknavnet Willy Brandt, som han tok som offisielt navn i 1948. I 1938 ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap, så han søkte om norsk statsborgerskap som ble innvilget i 1940.<ref>https://nbl.snl.no/Willy_Brandt</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brandt, Willy  | utgivelsesår = 1966 | tittel = To fedreland: skrifter i emigrasjon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051604074 | side = }} </ref> Brandt lærte seg å snakke godt norsk, og skrev blant annet flere bøker på norsk, et språk han holdt ved like livet ut.

Psykoanalytikeren [[Wilhelm Reich]] kom til Norge på samme tid som Brandt. Gertrud Meyer, en venn av Brandt fra Lübeck, kom til Norge omtrent på samme tid og giftet seg proforma med Gunnar Gaasland (som var med i Mot Dag). Gertrud ble i Norge Reichs sekretær. [[Leo Trotskij]] var politisk flyktning i Norge 1935-1936 uten at Brandt møtte Trotskij.<ref name="Brandt">{{ Kilde bok | forfatter = Brandt, Willy  | utgivelsesår = 1983 | tittel = Frihet til venstre: erindringer 1930-1950 | isbn = 8202090687 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080904081 | side = }}</ref> Reich og Trotskij møttes i hemmelighet i april 1936. Reich forlot Norge i 1939 og Gertrud Meyer (proforma gift Gaasland) reiste i forveien til New York - hun hadde planer om å returnere til Norge noe krigen forhindret.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Nazi Denaturalization of German Emigrants: The Case of Wilhelm Reich|publikasjon=German Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/43555850|dato=2014|fornavn=Philip W.|etternavn=Bennett|etternavn2=Peglau|fornavn2=Andreas|serie=1|bind=37|sider=41–60|issn=0149-7952|besøksdato=2022-12-04}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Longum, Leif  | utgivelsesår = 1986 | tittel = Drømmen om det frie menneske: norsk kulturradikalisme og mellomkrigstidens radikale trekløver: Hoel-Krog-Øverland | isbn = 8200182746 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062305072 | side = }}</ref><ref name="Brandt" />

Under dekknavnet Gunnar Gaasland besøkte han Tyskland forkledd som norsk student i 1936, og deltok som journalist under [[den spanske borgerkrigen]].

I 1940 ble han, ettersom han bar en norsk uniform, tatt som krigsfange av tyske styrker og kort etter [[repatriering|repatriert]], som norsk, siden det var det de tyske troppene trodde han var. Kort etter flyktet han til [[Stockholm]], der han den første august fikk utstedt statsborgerbrev og norsk pass av den norske ambassade i Sverige, i henhold til instruks fra regjeringen.  
[[Fil:1948-07-01 German naturalization certificate Willy-Brandt.jpg|mini|left|«Einbürgerungsurkunde», bekreftelse på at han fikk tilbake sitt tyske statsborgerskap, 1. juli 1948]]
Fra august 1940 til krigens slutt bodde og arbeidet han så i Stockholm, der han blant annet bidro til utgivelsen av avisen ''[[Håndslag]]'', en publikasjon som fra 1942 ble laget i Sverige, smuglet over grensa og spredt som en [[illegale aviser|illegal avis]] i det okkuperte Norge.<ref>Side 179. Hans Luihn: ''De illegale avisene'', Universitetsforlaget (1960)</ref> Under eksilet medvirket han også i betydelig grad til en tilnærmelse mellom de eksilerte partiene SAP og SPD. Til Sverige kom den tyske juristen [[Fritz Bauer (jurist)|Fritz Bauer]] som ble Willy Brandts medarbeider og sammen grunnla de tidsskriftet ''Sozialistische Tribüne''.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/fritz-bauer.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Fritz Bauer|besøksdato=2022-11-27|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mannen-som-forfulgte-ss-fra-auschwitz/61193369|tittel=Mannen som forfulgte SS fra Auschwitz|besøksdato=2021-04-03|dato=2014-09-08|fornavn=Asbjørn|etternavn=Svarstad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Bauer ble etter krigen statsadvokat i [[Hessen]] og ledet rettsoppgjøret etter holocaust på 1960-tallet.

Fra 1941 til 1948 var Brandt gift med den norske kvinnen Anna Carlotta Thorkildsen, som han hadde datteren Ninja Frahm (født 1940) med. Ninja Frahm har arbeidet som lærer i Norge.<ref name="WBB">{{Kilde avis|tittel=Frahm, Ninja - Willy Brandt Biografie|avis=Willy Brandt Biografie|url=https://www.willy-brandt-biografi.com/folgesvenner/e-g/frahm-ninja/|besøksdato=2017-10-23|språk=nn-NO}}</ref> Da han bodde i Stockholm møtte han den norske kvinnen [[Rut Brandt|Rut]], som han giftet seg med i 1948 og som stod ved hans side gjennom hele hans politiske karrière. De fikk tre sønner, [[Peter Brandt|Peter]], [[Lars Brandt|Lars]] og [[Matthias Brandt]]. Peter er professor i tysk historie, Lars er skjønnlitterær forfatter og Matthias er skuespiller.

I 1945 reiste Brandt tilbake til Tyskland som korrespondent for skandinaviske aviser, og han ble i 1948 igjen tysk statsborger.<ref>{{snl|Willy_Brandt|Willy Brandt}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brandt, Willy  | utgivelsesår = 1966 | tittel = To fedreland: skrifter i emigrasjon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051604074 | side = }} </ref>