Redigerer
William Dunbar
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Verk og innflytelse == Dunbars omdømme blant hans nærmeste etterfølgere var betydelig. Han ble sett på som den fremste av Skottlands makarere. Lovprisningen var til tider overdrevet, men viser til den respekt han hadde for variasjonen i hans arbeid og hans håndverksmessige mesterskap. Han tilhørte, sammen med poeter som [[Jakob I av Skottland]], [[Robert Henryson]], og [[Gavin Douglas]], til den gruppe som ble kalt for «Den skotske chaucerianske skole», skjønt engelskmannen [[Geoffrey Chaucer]]s innflytelse på disse var faktisk minimal. I Dunbars [[allegori]]ske dikt er påvirkningen fra Chaucers stil og litterære vaner hyppig, men Dunbars villere humor og hetere blod sendte ham i litterære retnigner hvor den chaucerianske tradisjonen ikke var hensiktsmessig eller mulig. Man har tilskrevet 101 dikt til Dunbar. Av disse er minst rundt 90 helt sikkert hans. Mest tvil er heftet til diktet ''The Freiris of Berwik''. Dunbars fremste allegoriske dikt er ''The Goldyn Targe'' og ''The Thrissil and the Rois''. Motivet i det første er poetens fåfengte anstrengelser i en drøm å forsvare seg mot pilene fra Dame Beautee ved fornuftens «gullskjold». Når han er såret og fengslet oppdager han kvinnens sanne skjønnhet og når hun forlater ham blir han overdratt til det himmelske. Støyens fra skipskanonene når selskapet seiler av sted vekker poeten til den sanne glede av en maimorgen. Dunbar arbeidet på det samme motivet i et kortere dikt kjent som ''Beauty and the Prisoner''. ''Thrissil and the Rois'' er en ekteskapshyllest til ære for Jakob IV og Margaret Tudor hvor den heraldiske allegorien er basert på det velkjente rovdyr- parlamentet. Dunbar bidro også til poesi om naturen, eksempelvis i hans beskrivelser av [[Fowlsheugh]], en iøynefallende skotsk klippe i området mot [[Nordsjøen]] i nærheten av [[Dunnottar Castle]]. Den største andelen av Dunbars verker er [[leilighetsdikt]], personlige og sosial [[satire]], beklagelser, bønn og stykker av [[humor]]istisk tilsnitt. Hans fremste bønn, ''Lament for the Makers'' (''Sørgesang for makarene''), blir en fast [[latin]]sk frase ''[[Timor mortis conturbat me]]'' (kan oversettes til «Jeg er skremt til døden for å dø») blir repetert som tredje linje i hvert vers og har form som en bønn i minnet til [[middelalderen]]s skotske poeter. Dette humoristiske stykket viser Dunbar på sitt beste, og viser også ulikheten mellom ham og Chaucer. Hvor han skiller seg mest er hans pussigheter og skrudde humor, eksempelvis i ''The Ballad of Kynd Kittok''. Hans humor er gjennomgående i mange av hans leilighetsdikt og har interesse ved dens direkte historiske slektskap med senere skotske poeter, først og fremst [[Robert Burns]]. Dunbars satire er ikke preget av Chaucers [[høflig]]het og han benytter ofte direkte grove hånsord. Eksempler av denne type er ''Satire on Edinburgh'', ''General Satire'', ''Epitaph on Donald Owre'', og den mektige visjonen ''Dance of the Sevin Deidlie Synnis''. I ''Flyting of Dunbar and Kennedie'', et fremstående eksempel på en form fortrukket i Skottland, analogt til det kontinentale ''estrif'' eller ''tenzone'', når han selv og hans rival en høyde av det plumpe og grovheter som visselig ikke har sin parallell i engelsk litteratur. Dette har diktet har også en interesse i å vise motviljen mellom de [[Skotsk|skotsk talende]] innbyggerne av [[Lothian]] og de [[Skotsk gælisk|gælisk talende]] innbyggerne av [[Carrick]] i sørlige [[Ayrshire]] hvor [[Walter Kennedy]] kom fra.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon