Redigerer William Cavendish, 4. hertug av Devonshire (avsnitt)

== Politikk ==
Han ble valgt inn til [[Underhuset (Storbritannia)|underhuset]] i [[Det britiske parlamentet|parlamentet]] fra [[Derbyshire]] i 1741 og 1747. Der var Cavendish en støttespiller for [[Robert Walpole]] og, etter hans fall, brødrene [[Henry Pelham]] og [[Thomas Pelham-Holles]].<ref name="UK"/><ref name="BBC"/>

13. juni 1751 overtok han en av farens lavere titler, baron Cavendish av Hardwick, for å kunne ta sete i [[House of Lords|overhuset]]. Fra 2. april 1755 til 3. januar 1757 var han [[Irlands stattholder|stattholder i Irland]].

[[Syvårskrigen]] gikk dårlig for Storbritannia, og Thomas Pelham-Holles, hertugen av Newcastle, måtte trekke seg som statsminister. Kong [[Georg II av Storbritannia|Georg II]] ba Cavendish om å ta over, og han aksepterte på betingelse av at han bare skulle sitte ut parlamentsperioden.{{Tr}} Cavendish ble utnevnt til statsminister (formelt: [[First Lord of the Treasury]]) 16. november 1756 og ble to dager senere gjort til ridder av [[Hosebåndsordenen]]. I praksis var det imidlertid [[William Pitt den eldre]] som ledet regjeringen.{{Tr}} Etter at kongen avsatte Pitt 6. april 1757 hadde ikke lenger Cavendish tilstrekkelig regjeringsgrunnlag, og han gikk av i juni 1757. Etter et kort intermesso med [[James Waldegrave, 2. jarl av Waldegrave|James Waldegrave]] tok Pelham-Holles over igjen.

Cavendish ble så utnevnt til [[Lord Chamberlain]], som den gangen var en mer politisk stilling enn i dag, og innehaveren ble regnet som medlem av regjeringen. Den nye regjeringen hadde stor suksess i syvårskrigen, særlig 1759 var en eneste lang rekke med britiske seire. I 1760 døde imidlertid Georg II, og [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] tok over. Den nye kongen hadde lite til overs for Pelham-Holles,{{Tr}} som trakk seg 26. mai 1762. Kongens favoritt, [[John Stuart, 3. jarl av Bute]], ble utnevnt som erstatter. Cavendish deltok nesten aldri på Stuarts regjeringsmøter og ble avsatt kort tid senere.