Redigerer Wanda Heger (avsnitt)

== Arrestasjon av faren og sivilinternering ==
[[Fil:Gross Kreutz.JPG|miniatyr|Godset (Gutshaus) Gross Kreutz (2009). Under andre verdenskrig var det bebodd av familien Hjort, i tillegg til franske krigsfanger og tyskere som hadde mistet husene sine i bombingen. Etterhvert ble flere fanger fra tyske konsentrasjonsleire overført til Gross Kreutz.]]
[[Fil:Gross Kreutz-Sammlung Duncker (5362367).jpg|miniatyr|Godset ''Gross Kreutz'' på et maleri av [[Theodor Albert]] (1822–1888), senere del av samlingen til [[Alexander Duncker]] (1813–1897).]]
Wanda Hegers far var en av grunnleggerne av [[Nasjonal Samling]] i 1933, og hadde de påfølgende årene en sentral rolle i partiet. Han brøt imidlertid med partiet i 1936 og medvirket til 1940 i den nasjonalsosialistiske kretsen rundt [[Hans S. Jacobsen]]. Etter [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen av Norge]] i 1940 var Johan Bernhard Hjort involvert i [[Administrasjonsrådet]] og var aktuell som minister til [[Riksrådsforhandlingene|Riksrådet]].<ref name=":3" />{{Sfn|Ottosen|1998|s=39}} 

I løpet av det første okkupasjonsåret kom Hjort stadig mer i opposisjon til okkupasjonsmakten. I artikkelen «Norsk syn på statsrettens utvikling i Norge», publisert i ''[[Norsk Retstidende]]'' i september 1941, argumenterte han blant annet for at statssuvereniteten måtte utgå fra folket selv, underforstått at Nasjonal Samling bare styrte ved hjelp av okkupasjonsmakten. ''Reichskommissar'' [[Josef Terboven]] ble rasende da han leste artikkelen, og Hjort ble arrestert 21. oktober 1941. Etter et kort opphold på [[Grini fangeleir|Grini]], ble han sendt til fengsel i Berlin i februar 1942.<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johan B Hjort|url=http://nbl.snl.no/Johan_B_Hjort|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2022-05-24|språk=nb|fornavn=Ivo de|etternavn=Figueiredo}}</ref>{{Sfn|Ottosen|1998|s=39}} 

Arrestasjonen av Hjort vakte oppsikt i noen tyske kretser blant annet på bakgrunn av hans fremstående svogre.{{Sfn|Ottosen|1998|s=40}} Hjorts søster Astrid, hennes mann og flere av hans tyske slektninger, arbeidet for å få Hjort ut av fengsel.{{Sfn|Ottosen|1998|s=40}} Det var familien van der Goltz som hadde de rette kontaktene. Sommeren 1937 hadde [[Heinrich Himmler]] besøkt Hjorts svoger Rüdiger von der Goltz i [[Wannsee]] for å treffe Hjort og bli orientert om den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Norge. Himmler hadde blitt kjent med Rüdiger von der Goltz og hans kone under riksbondedagene i [[Goslar]] i 1935.<ref name="Emberland" /> Mens Hjort var fengslet i Oslo, hadde Rüdiger von der Goltz et møte i Berlin med den tyske administratoren for Norge, Josef Terboven, men fikk blankt avslag på anmodningen om en mildere behandling av Hjort.<ref name=":2" /> 

I mellomtiden ble Hjort flyttet til Berlin, først til [[Alexanderplatz]] og deretter til fengselet i [[Niederkirchnerstrasse|Prinz-Albrecht-Strasse]]. Da kom han også under [[Schutzstaffel|SS]]-sjef [[Heinrich Himmler|Himmlers]] område og det kunne komme til en løsning.<ref name=":2" /> Fordi Hjort ikke hadde ledet noe motstandsarbeid eller gjort noe kriminelt, gikk Himmler etter samtale med sin partifelle Rüdiger von der Goltz, med på et kompromiss.<ref name="Lidegaard" /><ref name=":4" /> Hjort skulle få slippe fri dersom hans tyske slektninger tok ansvar og holdt overoppsyn med ham så lenge krigen varte.

Wandas fetter Bodo von der Marwitz (1893–1982), som ikke var nazist,<ref name="Lidegaard">{{Kilde bok|tittel=Redningsmænd|etternavn=Lidegaard|fornavn=Bo|utgiver=Politikens forlag|år=2015|isbn=9788740023725}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/sfz099_00693_1.html|tittel=Marwitz, Bodo von der - Deutsche Biographie|besøksdato=2022-05-24|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref> tilbød familien å bo på sitt gods i landsbyen [[Groß Kreutz]]. Landsbyen ligger vest i delstaten [[Brandenburg]], som omkranser [[Berlin]]. Marwitz bodde ikke selv på godset, men på sin eiendom Friedensdorf, øst i Brandenburg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70329240|tittel=Dro til konsentrasjonsleirer for å gi norske fanger mat|besøksdato=2019-03-03|forfattere=|dato=2018-10-17|fornavn=Synne|etternavn=Corell|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Samtidig hadde Hjort tidligere gjort inntrykk på Himmler, og Hjorts tyske, regimetro svoger fikk forhandlet fram at hele Hjort-familien skulle interneres på et slott utenfor Berlin. Interneringen av familien var et forsøk på å disiplinere dem tilbake i nazi-folden. Familiens nye liv i Groß Kreutz var en privilegert posisjon sammenliknet med mer eksplisitte fiender av regimet. Wanda ville virkelig ikke forlate Norge.}}</ref><ref name="Ottosen">{{Kilde bok | forfatter = Ottosen, Kristian | utgivelsesår = 1995 | tittel = Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 | isbn = 8203260756 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030504066 | side = }}</ref>

Både Wandas mor og Wandas voksne søsken motsatte seg først denne ordningen, som ville bli en slags husarrest. Etter å ha besøkt mannen i fengsel, ga imidlertid moren klar beskjed til barna om at de måtte reise til Tyskland og bo der. Ellers ville han ikke overleve, mente hun. I oktober 1942 reiste Anna Cathrine Hjort og de seks barna til Tyskland. Da de ankom [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Tempelhof lufthavn]] i Berlin, var faren sluppet fri og møtte dem der.{{Sfn|Ottosen|1998|s=40}}<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2009/01/krigen-i-et-norsk-barn-i-en-tysk-landsby|tittel=Krigen i et norsk barn i en tysk landsby|besøksdato=2019-03-03|forfattere=Haldis Hjort|dato=Januar 2009|språk=nb|verk=Tidsskrift for Norsk psykologforening|forlag=|sitat=I oktober 1942, da jeg var to år og tre måneder, ble hele familien med mor og seks barn tvangssendt fra hjemmet vårt i Oslo til landsbyen Groß Kreutz i Øst-Tyskland, nær Potsdam og Berlin. Søsknene mine var Wanda på 21 år, Johan 20, Peter 18, Helge 15 og Kirsti på 11 år. .. Far kunne bli løslatt og få bo sammen med oss på den betingelse at verken han, mor eller mine store søsken skulle forlate Tyskland eller ha noen aktiviteter mot regimet.}}</ref>

Godset i Groß Kreutz hadde også andre beboere. I kjelleren var franske krigsfanger internert. Andre steder i bygningen bodde tyskere som hadde mistet sine boliger under bombingen.{{Sfn|Ottosen|1998|s=55}} Også andre «sivilinternerte» fra Norge, Danmark og Frankrike ble plassert på godset.<ref name=":0" /> Mot slutten av krigen kom medlemmer av familien Marwitz og ble innkvartert på godset.{{Sfn|Seip|1946|s=566}}