Redigerer Wakhankorridoren (avsnitt)

== Befolkning ==
[[Fil:Wakhan, Badakhshan.jpg|right|thumb|200px|En wakhibønde samler ved i den snødekte Wakhan-korridoren]]
Korridoren er tynt befolket, med en samlet befolkning anslått til rundt 10&nbsp;600.<ref name="reu" /> I likhet med 1980 og [[Den afghansk-sovjetiske krig|den sovjetiske invasjonen av Afghanistan]] består befolkningen i dag nesten kun av det hardføre [[Wakhi (folk)|wakhi-folket]].  

Frem til da var de nordøstlige delene av korridoren hjem til ca. 3-5&nbsp;000 etniske kirgisere.<ref name="reu" /><ref>[http://www.mockandoneil.com/stg04r3.htm Mock and O'Neil, Expedition Report (2004)]</ref> Etter den sovjetiske invasjonen skjedde det en kirgisisk masseflukt fra korridoren til Pakistan, under ledelse av kirgisernes stammehøvding. I Pakistan la flyktningene frem krav om 5&nbsp;000 visum fra [[USA]]s konsulat i Peshawar slik at de kunne omplasseres til det ubebodde [[Alaska]] (en region som har samme klima og temperaturer som i Wakhan-korridoren). Deres ønske ble avvist. I mellomtiden tok de varme og uhygieniske forholdene livet av kirgisiske flyktninger i et stadig mer urovekkende tempo. [[Tyrkia]], som da var et militærregime styrt av general [[Kenan Evren]], blandet seg inn og lot hele gruppen av flyktninger bosette seg i regionen rundt [[Vansjøen]] i Tyrkia i 1982. Landsbyen Ulupimar i [[Erciş]] ved Vansjøen ble gitt til disse, og rundt 2&nbsp;000 av dem bor fortsatt der i dag. Dokumentarfilmen ''37 Uses for a Dead Sheep - the story of the Pamir Kirghiz'' er basert på livet til disse kirgiserne i deres nye hjem. 

Regionen som ble valgt for omplassering av kirgiserne lå selvfølgelig i hjertet av Tyrkias [[Kurdistan]]. Denne handlingen fikk to positive konsekvenser for den militære regjeringen i Tyrkia på den tiden: for det første ville kirgisernes tilstedeværelse i kurdiske områder i det østlige Tyrkia svekke det rent kurdiske grepet i området, blant annet fordi kirgiserne har [[Tyrkere|tyrkisk]] opphav. Dessuten ville en slik handling vise Tyrkia som «forsvarer av alle tyrkiske folkeslag», på bekostning av [[Kurdere|kurderne]]. 

Ifølge en rapport fra [[FNs miljøprogram]] og [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|organisasjon for ernæring og landbruk]] utgitt i 2003 lider den gjenværende befolkningen i Wakhan av fattigdom, dårlig helse, matusikkerhet, [[opium]]avhengighet og mangel på utdanning.<ref>United Nations Environment Programme; Food and Agriculture Organization. Afghanistan: Post-conflict Environmental Assessment Report.</ref> 

Townsend (2005) diskuterer muligheten for narkotikasmugling fra Afghanistan til Kina via Wakhan-korridoren og Wakhjir-passet, men konkluderer med at på grunn av vanskelighetene med reise- og grenseoverganger er slik trafficking liten sammenlignet med den smuglingen som skjer via [[Tadsjikistan]]s autonome provins [[Kuhistoni Badakhshon autonome provins|Kuhistoni Badakhshon]] eller via Pakistan, begge land som har langt mer tilgjengelige transportforbindelser til Kina.<ref name="townsend">[http://www.silkroadstudies.org/new/inside/publications/Townsend_4.pdf "China and Afghan Opiates: Assessing the Risk"] {{Wayback|url=http://www.silkroadstudies.org/new/inside/publications/Townsend_4.pdf |date=20070928083503 }} (Chapter 4). June 2005</ref> 

Alastair Leithead på [[BBC News|BBC News 24]] presenterte den 26. desember 2007 et halvtime langt program om korridoren, med særlig vekt på arbeidet til den britiske legen Alexander Duncan, som levde i eksil og ga mange ekstra mediarapporter fra det utilgjengelige området.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/6988551.stm BBC News: Doctor on call in Afghanistan]</ref> Han har også stått for TV-sending av Pamir-festivalen i området.<ref>[http://pamirtimes.wordpress.com/2007/11/20/pamir-festival-mehboob-aziz/ Pamir Times]</ref>