Redigerer Voldtekt (avsnitt)

=== I Norge ===
I Norge er voldtekt definert i [[Lov om straff|straffeloven av 2005]]s kapittel om seksuallovbrudd (kapittel 26).<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-11#KAPITTEL_2-11|tittel=Lov om straff (straffeloven) - Kapittel 26. Seksuallovbrudd - Lovdata|besøksdato=2018-05-20|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> Norge ligger på bunn i Europa når det gjelder domfellelse for anmeldte voldtekter, i 2008 0,5-1 %, selv om 40-60 % av ofrene i ettertid får det svært vanskelig.<ref>Intervju med psykolog [[Atle Dyregrov]] og legevaktsjef Frank van Betten, ''[[Bergens Tidende]]'' 27. januar 2008</ref> Norge fikk omtale verden over etter [[Volda-dommen]] som fastslo at den som i Norge anmeldte en voldtekt, kunne dømmes til å betale den anmeldte en betydelig erstatning for [[ærekrenkelse]], om politiet henla saken. Først i november 2001 fritok Høyesterett Volda-kvinnen for å måtte betale kr 20.000 til mannen hun hadde anmeldt. Høyesterett la til grunn at den som mener seg overfalt, må få lov til å snakke om det; men to av de fem dommerne tok [[dissens]].<ref>[https://www.nrk.no/norge/frifunnet-for-aerekrenkelser-1.503081 «Frifunnet for ærekrenkelser», NRK 20. november 2001]</ref> Det ble klart at en lovendring var nødvendig da nok en kvinne, denne gang fra [[Buskerud]], ble dømt til å betale mannen hun hadde anmeldt, kr 180.000 i [[oppreisning]] og [[saksomkostninger]]. Bakgrunnen for søksmålet var som i Volda-saken, at Buskerud-kvinnen hadde fortalt andre om overgrepet. Den nye loven fastslår at den som i god tro hevder at hen er blitt utsatt for et seksuelt overgrep som kan straffes med fengsel i fem år eller mer, er fritatt fra erstatningskrav. Det skal være lovlig å fortelle om overgrep man har vært utsatt for, for å få bearbeidet ettervirkninger og uten å måtte frykte for [[injurie]]- og erstatningssøksmål.<ref>[https://www.dt.no/nyheter/omstridt-voldtektssak-til-hoyesterett/s/2-2.1748-1.2849582 Herborg Larsen: «Omstridt voldtektssak til Høyesterett»,] ''[[Drammens Tidende]]'' 28. februar 2001</ref>

I loven er voldtekt definert som det å
* bruke vold eller truende atferd å skaffe seg seksuell omgang. 
* har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.
* ved hjelp av vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen.
* ved hjelp av vold eller truende atferd får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. 

Straffeloven som var gjeldende på 1900-tallet, la avgjørende vekt på at gjerningsmannen hadde brukt vold eller trusler for å tiltvinge seg sex. («''Den, som ved vold eller ved fremkaldelse af frygt for nogens liv eller helbred''», § 192 straffeloven fra 1902). I år 2000 ble såkalte «sovevoldtekter», det vil si sex med noen som er bevisstløse og ute av stand til å motsette overgrep, tatt inn i straffelovens definisjon av voldtekt. I den nye straffeloven vedtatt i 2005, ble all seksuell omgang med barn under 14 år definert som voldtekt (§ 299). 

[[Straffelovrådet (Norge)|Straffelovrådet]] fremla 19.12.2022 NOU 2022: 21 «Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten» med forslag til reform av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-21/id2951792/|tittel=regjeringen.no|besøksdato=2023-01-09}}</ref> 

; Sverige <!-- fra 23.5.2018--> 
I Sverige er voldtekt i loven definert som samleie og visse andre seksuelle handlinger, med en person som ikke deltar frivillig i handlingen.<ref>{{Kilde avis|forfatter=[[Anne Robberstad]]|tittel=Straffbart å ta noen på puppen uten samtykke, men ikke straffbart å masturbere dem eller ligge med dem?|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/6n049e/Voldtekt-uten-vold--Anne-Robberstad|besøksdato=2018-05-20|språk=nb-NO}}</ref> Bare rundt 1,5 % av alle voldtekter i Sverige fører til domfellelse.<ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/BJXpMw/dokumentar-om-voldtektsstatistikk-setter-fyr-paa-den-svenske-valgkampen Pål Solheimsnes: «Dokumentar om voldtektsstatistikk setter fyr på den svenske valgkampen»,] ''[[Aftenposten]]'' 25. august 2018</ref>