Redigerer Vippepunkt (klima) (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Begrepet vippepunkter ble introdusert av den tyske klimaforskeren [[Hans Joachim Schellnhuber]] i år 2000. Han innførte begrepet for at politikere og mediafolk lettere skulle kunne forstå denne mekanismen i klimasystemet.<ref name="pnas.org">{{cite journal|author=Kaspar Mossman|year=2008|title=Profile of Hans Joachim Schellnhuber|journal=[[Proceedings of the National Academy of Sciences| PNAS]] |volume=105 |issue=6 |pages=1783–1785 |doi=10.1073/pnas.0800554105}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://archive.sciencewatch.com/dr/nhp/2009/09julnhp/09julnhpLentET/|tittel=New Hot Papers: Timothy M. Lenton & Hans Joachim Schellnhuber |besøksdato= 2014-02-15| forlag=ScienceWatch.com |type=Interview}}</ref> Det bygger på hans studier av [[Ikke-lineært system|ikke-lineær dynamikk]]. Han påpekte eksistensen av slike mekanismer da han var en av de koordinerende forfatterne i arbeidsgruppe II for [[FNs klimapanel#Tredje hovedrapport|IPCCs tredje hovedrapport]] til [[FNs klimapanel]] (2001). Fenomenet går ut på at usammenhengende, irreversible og ekstreme hendelser er forbundet med global oppvarming. Inntil da hadde forskerne i hovedsak antatt at klimaendringer vil være lineære.<ref>{{Literatur |Autor=Joel B. Smith, Hans Joachim Schellnhuber, M. Monirul Qader Mirza |Titel=Vulnerability to Climate Change and Reasons for Concern: A Synthesis |Sammelwerk=IPCC Third Assessment Report – Climate Change 2001 |WerkErg=Working Group II: Impacts, Adaptation and Vulnerability |Verlag=[[Cambridge University Press]] |Datum=2001 |Kommentar=Report |Online=[http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/pdf/wg2TARchap19.pdf PDF]}}</ref>

{{Sitat|De farlige konsekvensene av klimaendringer, kan bare diskuteres i forhold til ikke-lineær oppførsel. Hvis global oppvarming bare hadde gradvis påvirkning over tid, og alt endret seg mer eller mindre lineært, så får du litt mindre hveteproduksjon, men du har litt mer ananasproduksjon – hvem bryr seg? Vi kunne lett tilpasse oss det. Men ser vi tilbake på jordens fortidige geologi og de siste klimaendringene, har det oppstått en rekke veldig plutselige og for det meste irreversible forandringer. Ting blir forandret og varer ved i tusenvis av år, og du kan ikke enkelt endre tilbake til det opprinnelige. Det er det jeg kaller 'vippepunkt-hendelser'.<ref name="pnas.org"/>| ''Hans Joachim Schellnhuber'' | right}}

I februar 2008 ble forskningsartikkelen «Tipping elements in the Earth's climate system» (Vippepunkter i jordens klimasystem) publisert, denne ble i årene 2008 og 2009 den mest siterte artikkelen innenfor [[Geovitenskap|geofag]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.pik-potsdam.de/aktuelles/pressemitteilungen/archiv/2009/kippelemente-bleiben-201eheises201c-thema?set_language=de|tittel=Kippelemente bleiben „heißes“ Thema|besøksdato=2014-01-06|forlag=Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung|arkiv-dato=2014-01-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140106185753/http://www.pik-potsdam.de/aktuelles/pressemitteilungen/archiv/2009/kippelemente-bleiben-201eheises201c-thema?set_language=de|url-status=yes}}</ref> Forskningsarbeidet til artikkelen begynte i oktober 2005. På et arbeidsmøte i Berlin hadde 36 britiske og tyske klimaforskere diskutert konseptet, og mulige vippepunkter i jordens klimasystem ble identifisert. I det følgende året ble 52 andre internasjonale eksperter intervjuet, samt at relevant forskningslitteratur om emnet ble gjennomgått. Ni mulige vippepunkter ble utpekt hvor terskelverdien kan overstiges innen år 2100.<ref name="PIK2008">{{Kilde www |url=https://www.pik-potsdam.de/news/press-releases/archive/2008/tipping-elements-in-the-earths-climate-system?set_language=en |tittel=Tipping elements in the Earth's climate system |besøksdato=25. februar 2019 |forlag=Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung |arkiv-dato=2012-09-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120919172456/http://www.pik-potsdam.de/news/press-releases/archive/2008/tipping-elements-in-the-earths-climate-system?set_language=en |url-status=yes }}</ref> Etter dette har også andre potensielle vippepunkter blitt identifisert.<ref name=TE>{{Kilde www | url=https://www.pik-potsdam.de/services/infodesk/tipping-elements/kippelemente?set_language=en | tittel=Tipping Elements - the Achilles Heels of the Earth System | besøksdato=24. februar 2019 | forlag=Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung | arkiv-dato=2019-09-13 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190913235916/https://www.pik-potsdam.de/services/infodesk/tipping-elements/kippelemente?set_language=en | url-status=yes }}</ref>

Arbeidsgruppen som Schellnhuber ledet kom i 2008 opp med følgende ni potensielle vippepunkter:<ref name="PIK2008"/>
* smelting av sommeris i [[Arktis]]
* smelting av [[Grønlandsisen]]
* smelting av den vest-antarktiske innlandsisen
* svekkelse av den atlantiske [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjonen]]
* endring i [[El Niño|El Niño-sørlig oscillasjon]] (ENSO)
* sammenbrudd av den indiske [[Monsun|sommermonsunen]]
* endringer i det vestafrikanske monsunsystemet med effekter for [[Sahara]] og [[Sahel]] (med vegetasjonsvekst i Sahara som et positivt vippepunkt)
* [[Avskoging]] av [[Tropisk regnskog|tropisk regnskog]]
* nedgang i [[Boreal barskog|boreale skoger]]

Ifølge ekspertvurderinger er smeltingen av arktisk sjøis og Grønlandsisen den største trusselen for samfunn av disse ni vippepunktene.<ref name="Lenton2008">{{cite journal|author=Timothy M. Lenton|coauthors=Hermann Held, Elmar Kriegler, Jim W. Hall, Wolfgang Lucht, Stefan Rahmstorf, Hans Joachim Schellnhuber|year=2008|title=Tipping elements in the Earth's climate system|journal=[[Proceedings of the National Academy of Sciences|PNAS]]|volume=105|issue=6|pages=1786–1793|doi=10.1073/pnas.0705414105}}</ref>

Senere ble andre vippepunkter identifisert:<ref name="PIKA">{{cite web | url=https://www.pik-potsdam.de/services/infodesk/tipping-elements/kippelemente?set_language=en | title=Tipping Elements - the Achilles Heels of the Earth System | accessdate=4. mars 2019 | publisher=Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung | archive-date=2019-09-13 | archive-url=https://web.archive.org/web/20190913235916/https://www.pik-potsdam.de/services/infodesk/tipping-elements/kippelemente?set_language=en | url-status=yes }}</ref>

* tilbaketrekning av isbreer i [[Tibet]]
* utslipp av [[metan]] fra havet og fra andre lagre av [[Metanhydrat|metanklatrat]] (metanhydrater)
* utslipp av metan (CH<sub>4</sub>) og CO<sub>2</sub> fra [[Permafrost|permafrost-jord som tiner]]<ref>{{kilde www | url=https://www.umweltbundesamt.de/sites/default/files/medien/publikation/long/3283.pdf |tittel=Kipp-Punkte im Klimasystem – Welche Gefahren drohen? | utgiver=Umweltbundesamt |dato=juli 2008 | besøksdato=21. februar 2019 }}</ref><ref>{{kilde www |url=http://wiki.bildungsserver.de/klimawandel/index.php/Kipppunkte_im_Klimasystem#Methanfreisetzung_durch_tauende_Permafrostgebiete_und_Kontinentalschelfe |tittel= Kipppunkte im Klimasystem – Methanfreisetzung durch tauende Permafrostgebiete und Kontinentalschelfe |utgiver=Wiki Klimawandel, Angebot des Climate Service Centers, des Hamburger Bildungsserversund des Deutschen Bildungsservers |besøksdato = 21. februar 2019 }}</ref>
* uttørking av sørvestlige landområder i Nord-Amerika
* svekkelse av havet som [[karbonsluk]]
* ødeleggelse av [[korallrev]]
* kaostilstand for [[jetstrøm]]mer.<ref>{{kilde www| url=https://www.zeit.de/wissen/umwelt/2018-08/klimawandel-erderwaermung-duerre-risiko-klima-forschung-kippelemente/komplettansicht |tittel=Klimawandel: Was, wenn die Welt am 1,5-Grad-Ziel scheitert? – Wieder endet eine Klimakonferenz ohne klares Zugeständnis. Dabei warnen Forscher: Das Klima wird kippen, falls die Welt so weitermacht. Hier noch einmal, was das bedeutet |forfatter =Reimer, Nick og Lüdemann, Dagny | utgiver=www.zeit.de |dato=2018-08-08 | besøksdato=2019-02-10}}</ref>