Redigerer Vinge (avsnitt)

== Luftfartøy ==
=== Løftekraft ===
For å tjene sitt formål krever enhver vinge å bli passert av en strøm av luft, og denne luftstrømmen innenfor et snevert vinkelrom, og innenfor et visst fartsintervall. For liten fart gir for lite løftekraft, for stor gjør enten vingen ineffektiv eller kan skade den. Hvis den såkalte [[angrepsvinkel]]en, det vil si en vinkel mellom vingens plan og luftstrømmen, overskrider ca. 18 [[Grad (vinkel)|grader]], blir luftstrømmen [[Turbulens|turbulent]] – vingen sies å ''stalle'', og i en slik tilstand gir den svært liten løftekraft.

=== Faste vinger ===
[[Fil:Wing.lufthansa.arp.jpg|thumb|Flyvinge]]
[[Fly]], [[Helikopter|helikoptre]] og andre fartøy og noen mekaniske konstruksjoner har faste vinger som ikke er bevegelige som hos flygedyktige dyr. Men det finnes mindre mekaniske modeller, som er laget med bevegelige vinger, samt enkelte dyr som [[flygeekorn]], [[flygefisker]] og [[fugl]]er som praktiserer sveveflying. Faste vinger leverer løftekraft på flere måter:

* '''Bernoullis prinsipp:''' Vingen er utformet slik at luft som passerer over vingen skal passere over en lengre strekning vingeoverflate, enn luften som passerer under vingen. Da begge sider av vingen beveger seg med samme fart gjennom luften, må luften over vingen bevege seg en smule raskere enn luften nedenunder. Ifølge Bernoullis prinsipp vil den raskere luften over vingen utøve et lavere trykk enn luften nedenunder. Siden luften rundt vingen blir satt i fart nedover vil retningsforandring gi mer fart over vingen og høyere trykk under vingen. Resultatet av alt dette er en løftende kraft som er ansvarlig for størstedelen av vingens bæreevne.

*'''Coandaeffekten''' er at luft eller et annet strømmende medium vil følge en fast flate som lufta strømmer langs selv om platen bøyer seg bort fra luftstrømmen. Dette kan settes i sammenheng med Bernoullis prinsipp og er muligens et resultat av den. Ved økende angrepsvinkel vil Coandaeffekten gi strømning av luften langs oversiden av vingen inntil angrepsvinkelen som er så stor at den aktuelle vingen staller ut.

* '''Barn-door effect:''' Vingen er plassert i planet på en måte som ikke direkte følger  med «eierens» bevegelsesretning, men er «dreiet oppover» med en viss vinkel, luftens såkalte ''innfallsvinkel''. Luften som kommer inn under vingen bli vil truffet av vingens underside og bli tvunget nedover. Da luften inneholder en viss [[masse]], gir [[Newtons bevegelseslover|Newtons tredje lov]] om krefter og motkrefter anledning til en løftekraft.

Faste vinger kan ha bevegelige deler som øker vingens [[areal]], endrer vingens [[form]] eller [[vinkel]]. Vingenes løft kan endres av [[slats]] og [[flaps]] som bedrer luftstrømmen over vingens overside og hindrer turbulensdannelse på oversiden av vingen, og de øker krumningen på vingen og gjør den egnet til flyging i relativt liten fart og med større angrepsvinkel.

Flere av disse faktorene bidrar til luftmotstand. Flymaskiner kompenserer for dette ved hjelp av motorkraft, mens svevefly og fugler i glideflukt enten må finne oppstigende luft (såkalte ''[[termikk]]er'') som kan løfte dem til værs, eller «betale» med [[potensiell energi]] ved gradvis å tape høyde.

=== Vingeprofil ===
Vinger har spesielle vingeprofiler som bestemmer kurven av overflaten rundt hele vingen. Profilene beskrives av et standardisert firesifret nummer. Forskjellige vingeprofiler gir flyet forskjellig karakteristikk i forhold til luftmotstand, stallhastighet og oppførsel i turbulens også sett i sammenheng med vingeareal og flyets vekt. Bestemmelse av vingeprofil er et av de viktigste valgene som må tas under konstruksjon av nye fly. Det firesifrede tallet angir også i hvor stor grad vingen er i bue slik at undersiden er tilnærmet flat og oversiden konveks. Fly som også skal fly opp-ned for [[aerobatikk]] / [[akroflyging]] har gjerne en mer symmetrisk vinge med profil som [[kjøl]]en på en [[seilbåt]].