Redigerer Vilhelm Krag (avsnitt)

== Forfatter og teatermann ==
Som 16-åring fikk Krag sitt første dikt på trykk i ''Fædrelandsvennen''. Krag leste mye av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Henrik Ibsen]], og fant mye inspirasjon i dem. Krag hadde skrevet flere dikt allerede før familien flyttet fra [[Kristiansand]].

Gjennombruddet kom den 25. oktober 1890, da medstudenten [[Jens Thiis]] fremførte diktet «Fandango» i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]] i Kristiania (dagens Oslo). Diktet markerer begynnelsen på [[nyromantikken]] i [[Norge]], som var en lyrikkhistorisk periode Vilhelm Krag dominerte. Det nye innebar blant annet bruk av nye eksotiske og fremmede ord. Nyromantikken ble bekreftet i boken ''Digte'', som ble utgitt i 1891.

Diktene Krag skrev var ofte melodiske, noe som inspirerte mange komponister, deriblant [[Edvard Grieg]]. Alt i alt kjenner man 40 komponister som satte toner til diktene i Krags første diktsamling.{{tr}}

I sin første tid som forfatter søkte Krag etter motiver i [[Paris]], og på reiser til [[Middelhavet]], [[Algerie]] og [[Tunisia]] – sistnevnte førte til diktsamlingen ''Sange fra Syden'' i 1893.

Vilhelm var i likhet med sin bror, stemningsdikteren og prosalyrikeren Thomas Peter Krag, sterkt knyttet til sin barndoms Kristiansand. Sammen ble de opphavsmennene til «Sørlandets dikterskole» i norsk litteratur, og fikk seinere følge av [[Gabriel Scott]] og Olaf Benneche.

Et av Vilhelm Krags mest kjente verk med handling fra Sørlandet er ''Baldevins Bryllup'' (1900). Skuespillet dannet grunnlaget for filmen ''[[Baldevins bryllup (1926)|Baldevins bryllup]]'' fra 1926 og den svenske filmen ''[[Baldevins bryllup (1938)|Baldevins bröllop]]'' som kom ut i 1938. I 1926 skrev Krag ''Min barndoms have''. Boken er en romantisk skildring av Kristiansand, Østre Strandgate og hjemmet han vokste opp i. Boka ble en stor suksess.

Krag ble ofte kalt Sørlandsdikteren, og skrev både lyrikk, noveller, romaner, skuespill og sakprosa. I sine tidligere år arbeidet han som tidsskriftredaktør, journalist og kunstkritiker. Han var skjønnlitterær hovedkonsulent for [[Aschehoug forlag]] fra 1911 og livet ut. 

I 1900 bodde Krag i Oscarsgate 12 i Kristiania med sin kone Beate Krag (født Kielland, [[Stavanger]] 1876) og to døtre, Kirsten født i [[København]] i 1898 og Else, født 27. september 1899 i Stavanger. På dette tidspunkt ble Krag kalt forfatter og sceneinstruktør. I april 1903 flyttet Krag med familie til Østre Strandgate 17 i [[Kristiansand]], men bodde der bare til 1904 før det igjen ble flytting til Kristiania. Samme år kjøpte Krag en stor eiendom på Kapelløya i [[Ny-Hellesund]] i [[Søgne]] kommune for 750 kroner. Eiendommen ble imidlertid solgt igjen i 1906 for 2&nbsp;400 kroner.

I 1907 ble han instruktør og fra 1908 var han direktør ved [[Nationaltheatret]]. Så, i 1911, ble han den første, faste litterære konsulent i Aschehoug forlag.

I 1917 fikk han eiendommen «[[Havbugta]]» i Ny-Hellesund i gave fra venner. Krag bodde der store deler av året helt frem til sin død, 10. juli 1933.

I alt skrev Krag 43 bøker, dikt, prosa og skuespill. Han regnes som den mest tonesatte norske lyrikeren gjennom tidene nest etter Bjørnson. Nærmere hundre komponister har skrevet mer enn 300 melodier til diktene hans.