Redigerer Viktoriatiden (avsnitt)

== Politisk og diplomatisk historie ==
[[Fil:Défense_de_Rorke's_Drift.jpg|thumb|[[Slaget ved Rorke’s Drift]] under [[Zulukrigen]] i 1879, maleri av [[Alphonse de Neuville]] (1880)]]
Innenlands liberaliserte Storbritannia seg og utviklet seg gradvis til et mer moderne [[demokrati]]. Reformloven, som gjorde ulike endringer i valgsystemet, blant annet viss utvidelse av [[stemmerett]]en, ble vedtatt i 1832.<ref> Swisher, Clarice, red. (2000): ''Victorian England''. San Diego: Greenhaven Press, s. 248–250</ref> Stemmeretten ble utvidet igjen av den andre reformloven i 1867.<ref>Anstey, Thomas Chisholm (1867): [https://books.google.no/books?id=OrEDAAAAQAAJ&dq=passed+parliament+date+%22The+Representation+of+the+People+Act+1867,+30+%26+31+Vict.+c.+102%22&pg=PA169&redir_esc=y#v=onepage&q=passed%20parliament%20date%20%22The%20Representation%20of%20the%20People%20Act%201867%2C%2030%20%26%2031%20Vict.%20c.%20102%22&f=false ''Notes Upon "the Representation of the People Act, '1867.'" (30 & 31 Vict. C. 102.)''], W. Ridgway; s. 26, 169–172.</ref> Byer ble gitt større politisk selvstyre og [[arbeiderbevegelsen]] ble legalisert.<ref name="Geographic"> National Geographic (2007): ''Essential Visual History of the World''. National Geographic Society. ISBN 978-1-4262-0091-5; s. 290–292.</ref> Fra 1845 til 1852 forårsaket  [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store hungersnøden]] massesult, sykdom og død i Irland, og utløste storstilt utvandring.<ref>Kinealy, Christine (1994): ''This Great Calamity'', Gill & Macmillan, s. xv</ref> Kornlovene ble opphevet som svar på dette.<ref>Lusztig, Michael (Juli 1995): «Solving Peel's Puzzle: Repeal of the Corn Laws and Institutional Preservation», ''Comparative Politics''. '''27''' (4): 393–408. doi:[https://doi.org/10.2307%2F422226 10.2307/422226]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/422226 422226].</ref> På tvers av det britiske imperiet førte reformen til rask ekspansjon, fullstendig avskaffelse av [[slaveri]]et i de afrikanske besittelsene og opphevelse av [[Straffanger i Australia|transportere straffedømte]] til [[Australia]]. Restriksjoner på kolonihandel ble løsnet og ansvarlig (det vil si semi-autonom) regjering ble innført i noen territorier.<ref name="Schuyler"> Schuyler, Robert Livingston (september 1941): «The Cambridge History of the British Empire. Volume II: The Growth of the New Empire, 1783-1870», ''Political Science Quarterly''. '''56''' (3): 449. doi:[https://doi.org/10.2307%2F2143685 10.2307/2143685]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0032-3195 0032-3195]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2143685 2143685].</ref><ref name="Benians_Cambridge"> Benians, E.A. et al. red. (1959): [https://archive.org/details/cambridgehistory0003unse_l9o9/page/n7/mode/2up ''The Cambridge History of the British Empire Vol. iii'']: «The Empire – Commonwealth 1870–1919», Cambridge : University Press; s. 1–16</ref>

Perioden fra 1815 til 1914, kjent som ''[[Pax Britannica]]'', var en tid med relativt fredelige forhold mellom verdens [[stormakt]]er. Dette gjelder spesielt Storbritannias interaksjoner med de andre.<ref>Holland., Rose, John (1940): ''The Cambridge history of the British empire: volume II: the growth of the new empire, 1783-1870''. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/81942369 81942369]; s. x–vi.</ref> Den eneste krigen der [[det britiske imperiet]] kjempet mot en annen stormakt var [[Krimkrigen]], fra 1853 til 1856.<ref>Taylor, A.J.P. (1954): [https://archive.org/details/dli.bengal.10689.13016 ''The Struggle for Mastery in Europe: 1848–1918'']. Oxford University Press, s. 60–61.</ref><ref name="Schuyler"/> Imidlertid var det en rekke opprør og voldelige konflikter i det britiske imperiet,<ref name="Schuyler"/><ref name="Benians_Cambridge"/> og Storbritannia deltok i flere kriger mot mindre statsmakter.<ref name="Swisher">Swisher, Clarice (2000): [https://archive.org/details/victorianengland00swis/page/n5/mode/2up ''Victorian England'']. Greenhaven press. s. 248–250.</ref><ref name="Schuyler"/><ref name="Benians_Cambridge"/> Den deltok også i de diplomatiske kampene i [[det store spillet]], riviliseringen og konflikten med [[Det russiske keiserdømmet]] om kontrollen over [[Sentral-Asia]],<ref name="Swisher"/> og [[kappløpet om Afrika]].<ref name="Schuyler"/><ref name="Benians_Cambridge"/>

I [[1840]] giftet dronning Victoria seg med sin tyske fetter, prins [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha]]. Paret fikk ni barn som selv giftet seg inn i forskjellige kongefamilier, og dronningen ble dermed kjent som «Europas bestemor».<ref name="Geographic"/><ref name="BBCTeach">[https://www.bbc.co.uk/teach/ks3-gcse-history-queen-victoria-monarchy/z73rnrd «Queen Victoria: The woman who redefined Britain's monarchy»], ''BBC Teach''</ref> I 1861 døde prins Albert.<ref name="Swisher"/> Dronning Victoria gikk i sorg og trakk seg ut av det offentlige liv i ti år.<ref name="Geographic"/> I 1871, da [[Republikanisme|republikanske]] tanker og stemninger vokste i Storbritannia, begynte dronningen å vende tilbake til det offentlige liv. I hennes senere år økte populariteten hennes da hun ble et symbol på det britiske imperiet. Dronning Victoria døde 22. januar 1901.<ref name="BBCTeach"/>