Redigerer Vikingskip (avsnitt)

== Utvikling ==
[[Fil:Heggenfløyen.jpg|miniatyr|[[Heggenfløyen]] har med stor sikkerhet stått i baugen på et vikingskip. Den dateres til perioden 1000–1050. Også [[Tingelstadfløyen]] stammer fra dette tidsrommet. I tillegg er det bevart to tilsvarende [[vindfløy]]er i [[Sverige]]; [[Söderalafløyen]] og [[Källungefløyen]].]]
Funnene av vikingskip gir et visst bilde av den allsidighet som vikingtidens seilere og båtbyggere utviste. Mange skipsformer og størrelser finnes representert i disse funnene.

Man skiller mellom ulike typer skip ut fra hvor store de var og hva de skulle brukes til.<ref name="Heide (2014)"/>  

De fleste skipene som ble brukt av vikingene i deres sjøtokter på 800-tallet, tilhørte en egen båttype kalt ''asker''. 

På [[angelsaksisk]] het «skip» ''æsc'',<ref>[https://bosworthtoller.com/000834 ''Æsc]</ref> og vikingene kalt ''æscmen'', «skipsmenn». 
<!-- Er det asker som refereres til her? Kan de byttes ut med Ask, asker, askene ~~~~ -->
De var bygd som transportskip for hærfolk som skulle reise langt for å hjemsøke fremmede land. Som små åredrevne farkoster med [[mast]] og med ialt 30 årer  kunne de også trekkes et stykke over land, også opp på strendene.

I begynnelsen av 900-tallet skilte flere typer seg ut for bestemte formål som hærskip for krig og fraktskip for varetransport.

Skipsbyggingen på 900-tallet spesialiserte seg i bestemte båttyper som gradvis ble gjort større og mer sofistikerte. De fleste funn av vikingskip i moderne tid stammer fra tiden etter ca. 900 e.Kr. 

En tendens mot slutten av vikingtiden fram til ca. 1050 var at skipene ble større. I denne perioden dukker det også opp [[vindfløy]]er utformet som gullskinnende hærmerker i baugen på de største og kanskje viktigste skipene. Fra [[Hedeby]], er rester av en stor [[Hedeby 3|knarr]] funnet med en lasteevne på 60 tonn, bygget omkring 1025. I [[Roskilde]] i februar [[1997]] ble det hittil største [[Roskilde 6|vikingskipet]] datert til mellom [[1025]] og [[1050]], funnet. Dette skipet er en stor ''skeid'' på 36 meters lengde, 78 årer i 39 sesser og med plass til et mannskap på over 100 mann.

Et skip med 30 årepar trengte et [[seil]] på rundt 120 m². Et seil på 100 m² vevd med datidens metoder krevde 1.292 [[dagsverk]], og det gikk med 75 kilo ull fra rundt 150 [[sauer]]. Dette kan forklare at [[Asbjørn Selsbane]] i ''[[Olav den helliges saga]]'' brast i gråt da kongens menn beslagla seilet hans.<ref>Cat Jarman: ''Elvekonger'' (s. 82), forlaget Press, ISBN 978-82-328-0425-2</ref>