Redigerer Vigelandmuseet (avsnitt)

== Rehabilitering ==
Fra august 2010 til juni 2011 var museet stengt mens det foregikk en rehabilitering med nytt kobbertak, oppussing av ytterdører og vinduer, oppgradering av vann- og avløpssystem og ventilasjon, oppgradering av det elektriske anlegget og brannteknisk oppgradering.<ref>[http://www.vigeland.museum.no/no/informasjon/aktuelt/45-aktuelt/381-sebildergjenapningsfestmedjennyhvalkonsertden16juni2011 ''Bilder fra gjenåpningsfest med nye utstillinger og Jenny Hval-konsert''. Nyhetssak, Vigelandmuseets nettsted, uten datering] {{Wayback|url=http://www.vigeland.museum.no/no/informasjon/aktuelt/45-aktuelt/381-sebildergjenapningsfestmedjennyhvalkonsertden16juni2011 |date=20110625222218 }} (besøkt 25. juni 2011)</ref>

Tre viktige områder var i stort behov av utbedring og istandsetting: taket lakk, det elektriske anlegget var gammelt med jordings- og overledningsfeil og brannvarslingsanlegget trengte modernisering. I tillegg til dette kom Oslo byantikvars krav om at bygget skulle behandles som om det var fredet, siden forberedelser for fredningsvetdak allerede var satt i gang. Totalt dreide dette seg om et bruttoareal på 9150 m² og en prosjektkosntad på 80 millioner kroner, oppdragsgiver var Omsorgsbygg Oslo KF. Til entreprenører ble det stilt krav om dokumentert erfaring fra tilsvarende bygg.<ref>Joelson, Trond: «Vigeland-museet», ''Byggeindustrien'' nr. 10-2011 s. 167-170</ref>

Den første fasen bestod ved siden av å sikre (gips)skulpturene og annen kunst som ikke kunne flyttes fra områdene som skulle rehabiliteres, i å utarbeide planer og snitt over bygningen og dens elektriske anlegg. De eksisterende planene var i utgangspunktet, dersom de fantes, meget mangelfulle. Da skivetekkingen på det omtrent 2670m² store taket skulle 
skiftes ble et telt bygget over det, slik at det kunne arbeides under sikre forhold. 

Et område der rehabiliteringen er synlig, er i overlysvinduene i Vigelands atelierer. De dekker et område på 870 m², og var gjennom årene blitt fuktskadet og plaget av kondens. Etter rehabiliteringen ble atelierene meget lysere. 

For brannslukkingsanlegget, det elektriske anlegget og nedløpsrørene fra taket ble det søkt å gjøre rehabiliteringen så usynlig som mulig. Dette betød at nedløpsrørene ble strømperehabilitert, at brannslukkingsanlegget ble trukket gjennom små kryperom i overtaket, og at elektriske ledninger ofte ble trukket via omveier – noe som førte til at flere løpemetre kabler og ledninger enn antatt. Kjelleren ble også tatt med, her ble gulv, tak og vegger rehabilitert, og i tillegg ble en ny fjernvarmesentral tilkoblet. De opprinnelige radiatorene ble sandblåst, renset, og lakkert før de ble tatt i bruk igjen.