Redigerer Vidar Sandbeck (avsnitt)

== Forfatter ==
[[Fil:Politifolk ved Julussa SJF.1990-01611.jpg|mini|Politifolk ved Julussa, under [[Julussakonflikten]] i mai 1927.]]
[[fil:Barnetimen for de minste, Norsk rikskringkasting. Torbjørn Egner, Yukon Gjelseth, Chr. Hartmann. NÅ nr. 23 - Fo30141603070068.jpg|thumb|[[Barnetimen for de minste]] var et populært program i etterkrigstida. {{byline|Arne F. Köpke, 1962}}]]
Sandbeck debuterte som forfatter i 1954 med ''I døragløtten, viser og vers''. VGs anmelder [[Paal Brekke]] mente at boka falt gjennom som litterær diktning betraktet, men også at det var «en uhøytidelig sjarm over disse visene hans, og et smilende lune som virker sympatisk enten han skriver om kjærlighetslengsel og lørdagsfrieri eller han søker å formulere sine hverdagsvise dypsindigheter.»<ref>Paal Brekke. «Viser og vers». VG, 4.10.1954</ref> 

I boka ''Langs bygdevegen'' (1960) samarbeidet Sandbeck med [[Dagfinn Grønoset]], Grønoset skrev novelleaktige reportasjer fra livet i Østerdalen i nær fortid, og Sandbeck diktet viser til novellene. Stoffet ble også brukt i en programserie i NRK radio høsten 1960.<ref>Bakken 2005, side 135-138</ref>

Hans første roman ''Rundtramper og flatfele'' utkom i 1962. Allerede her i debutromanen skrev han om den samme skogsarbeiderfamilien som han siden fulgte i nesten alle romanene sine, en mildt maskert selvbiografi.<ref name="ør">[[Øystein Rottem]]. ''Norges litteraturhistorie''; bd 7. 1995. Side 75-76. ISBN 82-02-16425-7</ref><ref>Bakken 2005, s 145–149</ref> Det selvbiografiske familieportrettet videreføres i ''Kjærlighet og gråbeinsild'' (1967); hvor hovedpersonen, skogsarbeideren Aksel Gran igjen er et portrett av forfatterens far.<ref>Sven R. Gjems. [https://issuu.com/terjetonnessen/docs/hf-1-2_2018-red._22.06.2018 «Om det politiske mennesket Vidar Sandbeck»]; ''Hedmark-forfatter'n'', nr 1-2, 2018</ref> [[Per Petterson]] omtaler ''Kjærlighet og gråbeinsild'' som «ei hylende morsom og satirisk bok og på samme tid et bittert tidsdokument om livet bak noen av de hardeste og mest kjente arbeidskonfliktene i norsk historie, som [[Julussakonflikten]].»<ref name="PP">{{ Kilde bok | forfatter = Petterson, Per | artikkel = Om Vidar Sandbeck og Påsanbøkene |utgivelsesår = 1993 | tittel = Påsån | isbn = 82-02-14366-7 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011404013 | side = }}. Forord i samleutgave av de tre første barnebøkene.</ref> 

De to andre tidlige romanene til Sandbeck har andre tema: ''Månen lo over Ravneberget'' (1964) handler om utvandringen til USA på 1800-tallet, og om bitterheten blant de som ikke hadde råd til å reise.<ref name="ør"/> Romanen ''Kjærtegn på vidvanke'' (1970) handler om en ung gårdsgutt og spillemann som må velge den rette blant flere mulige kjærester.<ref name="ør"/> Hovedpersonen Jens har klare likhetstrekk med forfatteren.<ref>Bakken 2005, s 173</ref>

Med de sju selvbiografiske romanene fra ''Fy skam deg!'' (1977) til ''Kanarifuglen'' (1988) fikk Sandbeck en «ny anerkjennelse som ‘seriøs’ forfatter»,<ref name="ør"/> og litteraturhistorikeren [[Øystein Rottem]] nevner serien som «folkelig fortellerkunst med prosalyriske kvaliteter» og «blant de betydeligste i norsk etterkrigslitteratur».<ref name="ør"/> «Særlig vellykket er portrettet av den klassebevisste faren, skogarbeideren som nekter å bøye hodet i motgang.»<ref name="ør"/> Romanserien begynner med setningen «Da jordmora kom, var je født», og skildrer jeg-personens livsløp fra fødselen i 1918 til jeg-personen høsten 1941 debuterer som fiolinist i Stjørdal i siste kapittel. 

Mens barnebøkene om Påsan beskriver et lite og nært univers med kort avstand til kjøkkentrappa, er samfunnsbildet større og bredere i bøkene for voksne.<ref>Nils Johan Rud. «Vidar Sandbeck – Påsan og hans biograf» 1983</ref> Bøkene er skrevet med et egenutviklet dialektbasert skriftspråk som [[Per Petterson]] beskriver som et «litterært instrument med høy presisjon, en mangebunna enkelhet og samtidig med et tilfang av ord og uttrykk som er reine skattkista.»<ref name="PP"/>

=== Barnebokforfatter ===
Sandback opptrådte første gang i ''[[Barnetimen for de minste]]'' i 1965, og etter hvert laget han mer enn 40 programmer.<ref name="BRV">[[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]], [[Karin Beate Vold|Vold]]. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005. Side 329f. ISBN 82-521-5933-8</ref> I Barnetimen tilhørte han «generasjonen etter Prøysen», sammen med [[Kirsten Langbo]], [[Berit Brænne]] og [[Ingebrigt Davik]].<ref name="EB">[[Else Breen]]. ''Slik skrev de, verdier og virkelighet i barnebøker 1968-1990''. 2. utgave. Aschehoug, 1995. Side 223–225. ISBN 82-03-17505-8 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022104014 ebok fra bokhylla.no])</ref><ref name="NB200">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norske barnelitteraturen gjennom 200 år | isbn = 8202019052 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071701042 | side = 226 og 274}}</ref><ref>Gudrun Simonsen. «Radioen – og litteratur for barn og ungdom». I: ''Barnebokas veier, festskrift til Jo Tenfjord''. Eides forlag, 1988. ISBN 82-514-0329-4. Side 113–127</ref> Hans første barnebok, ''Skatten på jordbærøya'' (1968),<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sandbeck, Vidar | utgivelsesår = 1968 | tittel = Skatten på Jordbærøya | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050801022 | side = }}</ref> er en samling nonsenseventyr med små sanger flettet inn.<ref name="SH">[[Sonja Hagemann]]. ''Barnelitteratur i Norge 1914-1970''. Aschehoug, 1974. Side 254. ISBN 8203061869 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804087 ebok fra bokhylla.no])</ref> En av sangene var «[[Lurvelegg|Trøllgubben Lurvelegg]]».

Hovedtyngden av forfatterskapet for barn er de ni bøkene om «Påsan», fra ''Ferie i hamnehagan'' (1978) til ''Bryllupet i Brua'' (1989). Her bygger han på det samme selvbiografiske stoffet som i sin romanserie for voksne som utkom samtidig med sju bind, fra 1977 til 1988. I barnebøkene «bytter han blikk»<ref name="PP"/> og serverer et presist barneperspektiv. Mens voksenromanene tar vare på kronologien i livsløpet, utgjør barnebøkene et nærbilde av detaljer, et «forstørrelsesglass over deler av Påsans liv.»<ref name="PP"/>

Jeg-personen Påsan er i barnebøkene utrustet med en bestevenn, Nils Brua. Nils kommer fra gård, og har et betydelig klasseovertak på Påsan, uten at det er noe tema guttene imellom.<ref name="BRV"/> Tid og sted er fremdeles ei skogsbygd i Østerdalen i de hardeste av mellomkrigsårene.<ref name="PP"/><ref name="BRV"/> Klassemotsetningene og fattigdommen skildres likevel med varm humor og nostalgi,<ref name="BRV"/><ref name="EB"/> og Sandbeck legger bort den sosiale ironien han ofte bruker i bøkene for voksne.<ref name="BRV"/>

Bøkene utmerker seg ved den presise bruken av dialekt, og bøkene framstår som et kulturhistorisk tidsbilde.<ref name="NB200"/>

Bortsett fra den første, er alle barnebøkene illustert av [[Rune Johan Andersson]], med en humoristisk strek som kan minne om [[Kjell Aukrust]].<ref name="EB"/>