Redigerer Victor fra Aveyron (avsnitt)

== Undersøkelser ==
Kort tid etter at Victor ble funnet ble han undersøkt av en lokal abbed og professor i [[biologi]], [[Pierre Joseph Bonnaterre]]. Han fjernet guttens klær og førte ham ut i snøen. Han registrerte at gutten ikke ble oppskaket og urolig, men boltret seg naken i snøen. Bonnaterre trakk den slutning at gutten åpenbart var vant til å være utsatt for kulde. Den lokale kommisjonæren for myndighetene, Constans-Saint-Esteve, observerte også Victor og skrev at det var «noe særskilt med hans oppførsel som gjør at han synes nær den samme tilstanden som ville dyr.»<ref>Lane, Harlan (1976): ''The Wild Boy of Aveyron''. Cambridge: Harvard University Press, s. 9</ref> Gutten ble til sist tatt med til byen [[Rodez]]. To menn reiste dit for å få fastslått om han var deres savnede sønn. Begge hadde mistet sønnene sine i tiden under [[den franske revolusjon]]. Ingen av dem krevde Victor som sin sønn. Det gikk også andre rykter om guttens opprinnelse. Eksempelvis insisterte et rykte på at han var den illegitime sønnen av en notar som ble satt ut som barn fordi han var stum.<ref>Lane, Harlan (1976): ''The Wild Boy of Aveyron'', s. 17</ref> Itard mente at Victor hadde «levd i absolutt ensomhet siden han var minst fire eller fem år gammel og fram til han var rundt tolv år, hvilket var den alderen han kan ha vært da han ble fanget i Caune-skogen.» Det innebærer at han antatt har levd i rundt sju år i villmarken.<ref>Lane, Harlan (1976): ''The Wild Boy of Aveyron'', s. 10</ref>

[[Fil:Roch-Ambroise Cucurron Sicard.jpg|thumb|right|Roch-Ambroise Cucurron Sicard (1742 – 1822)]]
Det var åpenbart at Victor kunne høre, men han ble likevel tatt med til Nasjonalinstituttet for døve i [[Paris]] slik at han kunne bli undersøkt av den kjente døveeksperten [[Roch-Ambroise Cucurron Sicard]]. Denne og andre medlemmer av ''Société des observateurs de l'homme'' («Samfunnet for menneskelige observasjon») at ved å undersøke, foruten å forsøke å lære gutten noe, ville de få de bevis de trengte for den nye populære [[empiri]]ske teori om kunnskap.<ref>Lane, Harlan (1976): ''The Wild Boy of Aveyron'', s. 5</ref> Innenfor [[opplysningstiden]]s kontekst da mange diskuterte om hva som skilte menneskene fra dyrene, var det en betydelig faktor at mennesket hadde evnen til å lære et språk. Ved å studere gutten ville de også være i stand til å forklare forholdet mellom menneske og samfunn.

=== Opplysningstidens innflytelse ===
Opplysningstidens fikk mange tenkere, inkludert [[Naturhistorie|naturforsker]] og [[filosof]]er, til å mene at menneskelig natur var et emne som det var behov til definere på nytt og undersøke fra en helt ny synsvinkel. Ettersom den franske revolusjon og ny framgang innenfor [[vitenskap]] og [[filosofi]] var det en forståelse at mennesket ikke var spesielt i seg selv, men derimot typisk for sin plass i naturen.<ref>Shattuck, Roger (1980): ''The Forbidden Experiment''. New York: Farrar Straus Giroux, s. 42</ref> Det var et håp at ved å undersøke den ville gutten ville denne forståelsen få støtte. Han ble et [[kasusstudie]] i opplysningstidens debatt om forskjellene mellom mennesker og andre dyr.

På denne tiden ble den vitenskapelige kategorien ''Juvenis averionensis'' benyttet som et særskilt tilfelle av ''Homo ferus'',<ref>Séguin, Édouard C. (1866): ''Idiocy: And its treatment by the physiological method'', New York: W. Wood & Co. Se [https://archive.org/details/idiocyanditstre00sggoog ulike tekstversjoner] hos Archive.org</ref> beskrevet av svenske [[Carl von Linné]] i ''[[Systema naturae]]''. Linné og hans oppdagelser førte til spørsmålet om «hva er det som gjør oss til mennesker?» En annen tanke som var utbredt i opplysningstiden var tanken om ''bon sauvage'', [[den edle ville]]. Det var en tro at et menneske som eksisterte i ren naturtilstand ville være en «varsom, uskyldig, en som likte ensomheten, uforstående til ondskap og ikke i stand til å forsake bevisst skade.»<ref>Benzaquen, Adriana S. (2006): ''Encounters with Wild Children: Temptation and Disappointment in the Study of Human Nature'', Montreal: McGill-Queen's UP, s. 163.</ref>

Filosofiske tanker, som eksempelvis foreslått av [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]], [[John Locke|Locke]] og [[René Descartes|Descartes]], ble utviklet på denne tiden. Disse tankene hadde en åpenbar innflytelse på hvordan gutten ble oppfattet og senere hvordan hans utdannelse ble konstruert av Itard.

=== Kolonialismens innflytelse ===
Det er blitt påpekt at det var en «direkte forbindelse mellom kolonialismens diskurs utenlands og indre regulering av avvikere hjemme.»<ref>Simpson, Murray K. (2007): «From Savage to Citizen: Education, Colonialism, and Idiocy» i: ''British Journal of Sociology of Education'' '''28''' (5): 561–574 [p. 571]. doi:[https://dx.doi.org/10.1080%2F01425690701505326 10.1080/01425690701505326].</ref> Den måten som europeere så på «de andre» i koloniene og andre eksotiske steder, var den samme måten som franskmenn så på den ville gutten fra [[Aveyron]]. Å mangle fornuft og forståelse i opplysningstiden var det samme som å være usivilisert. Holdningene som europeerne hadde overfor de andre hadde sin parallell i Victor da også han ble betraktet som «usivilisert» grunnet hans mangel på språk og derfor også fornuft. Disse karakteristikker definerte menneskeheten for Victors samtidige.