Redigerer Vetranio (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Da [[Konstantin den store]] døde i [[337]] ble hans arvinger hektisk opptatt av å myrde hverandre i [[Konstantinopel]] da den gamle keiser ikke hadde tatt noen bestemmelse om hvem som skulle etterfølge ham. Han hadde tre sønner og en nevø som alle fikk tittelen ''cæsar'', vanligvis forbeholdt arvingen av tronen. De styrte i ulike deler av riker og alle kunne kreve tittelen ''augustus''. Da blodbadet stilnet hadde hans tre sønner, den 21 år gamle [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]], den 17 år gamle [[Konstantius II]] og den 14 år gamle [[Konstans]] kommet fram til en form for forståelse som etterlot dem levende. Det eneste unntaket var en fem år gammel fetter, [[Julian den frafalne|Julianus]], som ikke utgjorde en trussel. De tre sønnene ble erklært keisere, ''augustus'', og [[Romerriket]] ble delt opp i tre like deler, eller prefekturer. Konstantin II tok prefekturet [[Gallia]] (inkludert [[Den iberiske halvøy]] og [[romersk Britannia]]); Konstans tok prefekturet Italia (inkludert [[Roma]] og [[Nord-Afrika]]); og Konstantius II tok prefekturet i Øst, skilt ved [[Balkan]], hele [[Trakia]], [[Hellas]], hele [[Anatolia]], [[romersk Syria]], [[Midtøsten]], [[Aegyptus|romerske Egypt]], og [[oldtidens Libya]].<ref name="Bauer">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of The Medieval World. From The Conversion of Constantine to The First Crusade'', New York/London: W. W. Norton, s. 31-33</ref>

Konstantius II invaderte øyeblikkelig [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]] og drev deretter krig med perserne. I [[340]] invaderte Konstantin II sin yngste brors besittelser i Italia, men den unge Konstans forsvarte seg godt, overfalt broren i et bakhold i nordlige Italia og drepte ham. Da ble Romerriket igjen delt i to, en vestlige og en østlig del. Konstans ble upopulær hos alle, men overlevde i ti år før han i [[350]], 27 år gammel, ble drept av sine egne generaler. Framfor å falle inn bak Konstantius II i Konstantinopel, utropte de en av sine egne, en offiser ved navn [[Magnentius]], i opposisjon til Konstantius II.<ref name="Bauer" />

Litt senere det samme året ba [[Konstantina]] (død [[354]]), søster av Konstantius II, en eldre romersk militær ved navn Vetranio om å erklære seg selv som ''cæsar''. Omstendighetene for at Vetranio ble medkeiser er uklare. Informasjonen om at Konstantius IIs søster ba ham om det er gitt av den greske kirkehistorikeren [[Filostorgios]] (død [[433]])<ref>Filostorgios, 3.22</ref> Konstantina fryktet antagelig for familiens og sitt eget liv, og håpet Vetranio ville beskytte dem fra usurpatoren Magnentius som marsjerte østover. Vetranio var en romersk offiser og statsmann fra en beskjeden bakgrunn i provinsen [[Moesia]] (dagens [[Serbia]]).<ref name="DiMaio">DiMaio, Jr., Michael (1996): [http://www.roman-emperors.org/vetran.htm «Vetranio (350 A.D.)»]</ref> Han var en erfaren soldat som hadde tjenestegjort under [[Konstantin den store]] og deretter under hans sønn Konstans hvor han avanserte til ''[[magister militum]]'' (øverstkommanderende av hæren).