Redigerer Vestre Slidre (avsnitt)

==Historie==
Mye er kjent om disse bygdene fra sagatiden, og før den tid også. Av de mest dominerende minnene som fortsatt påtreffes er [[Einangsteinen]] fra år [[300]].

Fra sagaene kan en lese at [[Harald Hårfagre]] var den første [[Norges kongerekke|konge]] ([[872]] &ndash; [[930]]) av [[Norge]]. I [[866]] gikk han til den første av en serie kriger mot små kongeriker. Senere i [[872]], etter å ha vunnet [[slaget i Hafrsfjord]] nær [[Stavanger]], ble han konge av hele landet.

[[Snorre Sturlason]] forteller i [[Heimskringla]] at [[Hellig Olav]] i [[1023]] kom uten varsel fra [[Sogn]]. Dette var under hans kristningsferd i Norge. I Valdres var bøndene uforberedt og han klarte å ta alle båtene deres. Bøndene gikk likevel hardt mot Hellig Olav og ville ikke gi seg. Da snudde Olav og sa at han ville dømme i saker mellom dem. På kvelden for hærmennene til Olav rundt i bygdene og tente på gårdene. Det splitta bondehæren og de kom tilbake og sa de ville ta kristendommen. Det er uklart om dette skjedde ved Vangsmjøse eller ved Slidrefjorden.

Det ble i [[2000]] funnet [[Samer|samiske]] [[gamme]]tufter ved [[Rennsennvatnet]] og dette er det sørligste funnet av samiske bosetninger. Disse ble utredet i 2006. I alt er det tre gammer og en flyttstein med tre skålgroper på det fredete feltet. I september 2009 skal feltet graves ut av [[Kulturhistorisk museum]].