Redigerer Vergina (avsnitt)

== Arkeologiske funn ==
[[Fil:Philip II larnax vergina greece.jpg|thumb|right|Larnax (gravkiste) av gull og den forgylte gravkronen til Filip II av Makedonia.]]
Arkeologer var interessert i åsene rundt Vergina så tidlig som på [[1850-tallet]], vel vitende om at stedet Aigai var i området og mistenkte at åsene kunne var [[gravhaug]]er. Utgravninger begynte i [[1861]] under den [[Frankrike|franske]] arkeologen [[Leon Heuzey]], økonomisk støttet av keiser [[Napoleon III av Frankrike]]. Deler av det makedonske kongelige palass til [[Antigonos III Doson]] (263-221 f.Kr.), delvis ødelagt av brann, ble avdekket ved [[Palatitsa]] som er bevart i hukommelsen som et kongelig sted i dens moderne navn. Utgravningene ble uansett oppgitt på grunn av risikoen for [[malaria]].

I [[1937]] fortsatte [[Universitetet i Thessaloniki]] utgravningene under gresk kontroll. Flere [[ruiner]] av oldtidens palass ble funnet, men utgravningene ble stanset da det brøt ut krig med i [[Italia]] i [[1940]]. Etter den [[andre verdenskrig]] ble utgravningene gjenopptatt, og i løpet av [[1950-tallet|1950-]] og [[1960-tallet]] ble resten av det kongelige palasset avdekket. Den greske arkeologen [[Manolis Andronikos]] ble overbevist om at en åskam som ble kalt for «Store Tumulus» eller «Store gravhaug» (på gresk Μεγάλη Τούμπα) skjulte gravene til de makedonske kongene.

I [[1977]] foretok Andronikos utgravninger i seks uker ved «Store Tumulus» og fant fire gravkamre som han identifiserte som hittil urørte graver. Ytterligere tre ble funnet i [[1980]]. Utgravningene fortsatte i løpet av [[1980-tallet|1980-]] og [[1990-tallet]]. Andronikos hevdet at disse var gravstedene til de makedonske kongene, inkludert graven til Filip II, far til Aleksander den store.<ref>Spesifisert, «Grav II». Mens det er allmenn enighet om stedets kongelige status har en del forskere identifisert graven som tilhørende [[Filip III av Makedonia|Filip III Arrhidaeus]].</ref> Andronikos fastholdt at en annen grav («Grav III») var den til [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV Aegus]], sønn av Aleksander den store og Roxana, og denne har nå blitt grundig undersøkt av arkeologer. Funnet av den makedonske kongegraven har skapte strid knyttet dels til arkeologfaglige spørsmål rundt datering av funnet og dels til identifiseringen av kongen i graven.<ref>Kildahl, Mari: [http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/343733 «Kongegrav avslører arkeologers natur»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/343733 |date=20130123165750 |df=iso }}, ''Forskning.no'' 3. januar 2013</ref><ref>Chilidis, Konstantinos (4. juli 2012): [http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2012/chilidis.html «Disputas: Hvordan kunnskap skapes i arkeologi»], {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2012/chilidis.html |date=20130112213753 }}, UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie</ref>