Redigerer
Varmtvannsbereder
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Forrådsbereder === En forrådsbereder er en isolert [[tank]] for oppvarming (beredning) av [[vann]]. Forråd betyr her oppspart eller lagret mengde med sikte på senere bruk.<ref>[https://naob.no/ordbok/forr%C3%A5d_1 forråd_1 - Det Norske Akademis ordbok]</ref> Begrunnelsen for et visst volum på tanken er at en med en stor tank kan tappe store mengder varmt vann over kort tid mens en kan bruke lengre tid på oppvarmingen. En moderne bereder står under konstant trykk fra forsyningsnettet, som ofte er koblet til et [[vannverk]]. Som oftest er den utstyrt med et eller flere elektrisk(e) element(er). Elementet er styrt av en [[termostat|driftstermostat]] og en sikkerhetsutløser som vil bryte strømmen om driftstermostaten svikter. Berederen er også utstyrt med en [[sikkerhetsventil]] som slipper ut trykk om dette ved en feil, eller grunnet ekspansjon av vannet under oppvarming, blir for høyt. Beredere produseres i volumer fra noen få liter til mange tusen liter. Beredere kan også varmes opp med andre energikilder som: Varmepumpe, solenergi, bioenergi, fossil olje eller gass. I nyere systemer er ofte berederen en integrert del av husoppvarmingssystemet. Berederen er da ofte utformet som en dobbeltmantlet bereder med to kammer, ett for tappevann og ett for varmeanlegget. Et alternativ til dobbeltmantel, som er mer vanlig de senere år er innebygget spiral eller en ekstern varmeveksler. I dag er boligberedere hovedsakelig produsert i [[rustfritt stål]] og isolert med [[polyuretan]]skum. Frem til 2006 var det mest vanlig med [[mineralull]]isolasjon. ==== Oppvarmingstid på forrådsbereder ==== For å regne ut hvor lang tid det tar å varme opp en forrådsbereder på 200 liter med 2 kW varmeelement fra 5 °C til 70 °C (∆t 65 K) blir formelen som følger: *Cj er [[spesifikk varmekapasitet]] til vann er 4,18 J/(gram × °C) eller 4,18kJ/(kg × °C). Eller, siden, pr. definisjon, 1J = 1Ws (watt sekund): Cj: 4,18kWs/(kg × °C). som blir brukt i regnestykket. *Q er [[volum]]et i berederen i liter (Én liter og ett kilogram er samme mengde siden det dreier seg om vann) *∆t er differansen i temperatur (eksempelvis fra 5 °C til 70 °C gir en ∆t på 65 K) *T er {{formatnum:3600}} sekunder. Man må dele på det for å gå over fra kWs til det mer praktiske kWh. <math>kWh = \frac{Q \times Cj \times \Delta t}{T}</math> For eksempel vil en 200 liters tank med ønsket oppvarming fra 5 °C til 70 °C, gi et [[energi]]behov på: * Energibehov = 200 liter × 4,18 × 65 / {{formatnum:3600}} = 15,09 kWh For å få tiden kan energibehovet deles på [[effekt]]en til varmeelementet i berederen (kWh/kW). En standard 200 liters tank kan ha varmeelementet med en effekt på 2 kW. Ved å ta denne brøken vil det dermed ta: * Tid = {{sfrac|15,09|2}} = 7,55 timer for å varme opp en 200-litersbereder med 2 kW-varmeelement fra 5 til 70 °C.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som bør flettes
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon