Redigerer Vangen kirke (avsnitt)

==Historikk==
Vangen kirke har trolig de eldste delene fra begynnelsen av [[1200-tallet]]. I et tidligere alter skal det ha vært et skinnbrev, trolig med tekst på latin, som oppga datoen for kirkens grunnstein ble lagt 2. mai [[1202]]. Flere vitnesbyrd går god for at brevet har eksistert og datert 2. mai 1202, men skinnbrevet forsvant en gang etter 1861.<ref name=Ohnstad>{{ Kilde bok | forfatter = Ohnstad, Anders | utgivelsesår = 1983 | tittel = Vangen kyrkje : Vangskyrkja i Aurland : kyrkje og kristenliv : jubileumsskrift | isbn = 8290451040 | forlag = Aurland sokneråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062048079 | side = }}</ref> Grunnen til at kirken ikke ble nevnt i [[Bergens Kalvskinn]] kan være at kirken var privat (en såkalt høyendeskirke). Til slutten av 1500-tallet var det to kirker i Aurland, den andre sto på Rygg og var trolig sognekirke. Stavkirken og presten Halldor på Rygg er nevnt i forbindelse med en bispevisitas i 1323, og den er oppført i [[Bergens Kalvskinn]] med den største tiendinntekten av alle kirker i Sogn. Ohnstad tipper den var oppført tidlig på 1100-tallet eller rundt 1153 da en Jon Peterson fra Aurland reiste i korstog. [[Undredal stavkirke]] kan være oppført i 1147. [[Gjeble Pederssøn]] bestemte at stavkirken på Rygg og andre forfalne kirker i Sogn skulle rives og verdiene tilfalle Korskirken i Bergen, vedtaket ble stadfestet av kong Fredrik II i 1574.<ref name=NK>Hoff, Anne Marta: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Aurland_kyrkje Aurland kyrkje] (i «Norges kirker»), lest 16. august 2017.</ref><ref>Ohnstad, Anders (1997): ''Glimt frå Aurlandssoga. Samling av artiklar frå Aurland, del 2.''</ref> Sognet skifter navn til Vangen omkring 1600. Vangen kirke har en uklar historie, og var først omtalt i skriftlige kilder så sent som 1600.<ref name=Ohnstad/>
[[Fil:Sjøkart over kysten fra Karmøy til Geirangerfjorden fra 1610 (Aurland).png|thumb|Vangen kirke («Wangsk:») avmerket på kart over Vestlandets fjorder og kyst fra 1610, [[Flåm kirke|Flåm]] og [[Undredal stavkirke|Undredal]] kirker fremgår også.]]
[[Lorentz Dietrichson|Dietrichson]] nevner både «Hryggiar ældre K. i Aurlandi» (revet 1544, nedlagt 1574) og «Hryggiar K. i Aurlandi» hvor han likestiller den siste med Aurlands (Vangens) kirke. Dietrichson anslår at Vangen kirke ble oppført 1200-1300 eller rundt 1300.<ref>Dietrichson, L. (1888): ''Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden.'' Kristiania: Malling.</ref>

Aurland ligger der gamle fjellveier mellom Østlandet og Vestlandet møter sjøveien langs Sognefjorden. På 1600-tallet fikk Aurland en mindre sentral posisjon da postruten ble lagt Voss-Gudvangen-Lærdal-Filefjell. På Aurlandsvangen var det også tingsted (Tinghaug eller Tingvoll) på andre siden av elven. Da Vangen kirke ble oppført fantes det trolig en stavkirke like i nærheten på Rygg fra før. Ohnstad skriver at det derfor er uklart hvorfor og av hvem en slik stor og kostbar kirke ble oppført på Aurlandsvangen. En mulighet er at det opprinnelig var en privat kirke (høgjendeskirke) for en stormannsætt, en annen mulighet er at den ble oppført som en minnekirke på et slikt sentralt sted. Frem til 1870 var det ikke bro og bygdesenteret lå på andre siden av elven, og det var svært lite bebyggelse rundt Vangen kirke slik at den var enda mer dominerende. Før svartedauden hadde Aurland 50 gårdsbruk i drift, mens i 1522 er det bare 20 gårder i drift.<ref name=Ohnstad/>

Omkring 1725 er kirken solgt til privatpersoner, og ble kjøpt tilbake av herredet i 1898, blant annet med støtte engelskmenn som var i Aurland på laksefiske. Skinnbrevet fra mellomalderen forsvant mens kirken var i privat eie. Mens kirkene var på private hender var opp til eieren hvordan krav om vedlikehold ble fulgt opp. H.J. Brun gjennomførte en restaurering i 1861. På 1800-tallet ble vinduene på sørsiden utvidet for å slippe inn mer lys til lesing av salmebøker.<ref name=Ohnstad/>

[[William Gladstone]] besøkte Vangen kirke i 1885. Besøket er skildret av [[Anna Brassey]] og tegnet Gladstone i det han kommer med følge ut av kirken.<ref name=Ohnstad/>

===Restaurering===
Kirkbygget gikk gjennom omfattende restaurering i 1926. [[Johan Lindstrøm]] hadde den faglige ledelsen i samråd med [[Riksantikvaren]]. [[Domenico Erdmann]] og [[Ola Seter]] deltok i arbeidet. Erdmann avdekket og restaurerte de gamle fargene. Våpenhuset ble revet i 1926. Taket ble tatt av og renovert. Den såkalte lemmen (himlingen med loft over) ble fjernet, den hadde sperret for innsyn i det høyreiste taket og for den gotiske korbuen, lemmen nevnt på 1600-tallet. Under koret og skipet var det gravkjeller med mange kister, disse ble flyttet til en fellesgrav med bautastein over. Vinduene i koret og på nordveggen fikk glassmalerier ved restaureringen. Nytt orgel ble bekostet blant annet med gaver. Den såkalte soldatdøren (brukt av soldater da det var [[eksersplass]] i Aurland) på langveggen mot sør ble åpnet i 1926 etter å ha vært stengt siden 1800-tallet. Kirkeklokkene ble i 1926 flyttet fra lemmen (der de ikke ga særlig lyd) til en klokkestøpul bygget av gamle takbord fra kirken.<ref name=Ohnstad/><ref name=NK />