Redigerer Vandresagn (avsnitt)

==Titler på sagn==
I den muntlige tradisjonen har det ikke vært behov for å gi sagnene spesielle navn. Skulle man snakke om et sagn, kunne man greie seg for eksempel med «Sagnet om jutulen og Johannes Blessom». Men folkeminnesamlerne og forskerne trengte mer spesifikke navn særlig når de skulle behandle vandresagn. Å bruke navnet på hovedpersonen eller stedet hvor handlingen har skjedd som tittel er ingen god ide siden vandresagnene stadig har knyttet seg til nye personer og steder. Likevel har noen slike titler festet seg fordi den har vært brukt i tidlige eller velkjente varianter av sagnet. Sagnet om en magisk reise sammen med et troll har blitt kalt «Jutulen og Johannes Blessom» fordi [[P. Chr. Asbjørnsen]] brukte denne tittelen da han tok sagnet med i sine eventyrutgaver.

Sagnet om det avbrutte huldrebryllupet på seteren kalles «Klevar-sagnet» fordi de første versjonene knyttet det til gården Klevar i [[Sauherad]]. Forskjellige versjoner har etablert typetitler for vandresagn, men det var først professor [[Reidar Th. Christiansen]] som forsøkte å etablere mer beskrivende typetitler da han gav ut sin katalog over norske vandresagn i [[1958]].