Redigerer Vaduz (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Vaduz2005.JPG|thumb|left|Arkitektur i Vaduz]]
Vaduz ble omtalt for første gang i skriftlige kilder i [[1150]]. Siden midten av det [[14. århundre]] var [[Schloss Vaduz|slottet i Vaduz]] sete for greven av Vaduz. I [[1712]] ble grevskapet kjøpt av den [[Østerrike|østerrikske]] [[Huset Liechtenstein|fyrstefamilie Liechtenstein]], og i [[1719]] ble grevskapet Vaduz og [[herskapet Schellenberg]] slått sammen til ett fyrstedømme under navnet Liechtenstein. I [[1723]] ble [[liechtensteinischer Landtag|parlamentet]] lagt i Vaduz.
[[Bilde:Schlossvaduz.jpg|miniatyr|[[Schloss Vaduz]]]]
Slottet i Vaduz, som kan ses fra det meste av byen, er i dag offisiell residens for fyrsten. Slottets presise oppføringsår er ukjent. Hovedtårnet og bygningene på østsiden er de eldste og stammer fra det [[12. århundre]]. Kapellet ''St. Anna'' formodes å være bygget under [[senmiddelalderen]]. Under [[Den schwabiske krig]]en i [[1499]] brente [[sveits]]erne slottet ned. Vestsiden av slottet ble bygget ut under første halvdel av [[17. århundre|1600-tallet]]. Siden [[1712]] har slottet vært i fyrstefamilien Liechtensteins besittelse, men først i [[1939]] ble Vaduz hjemsted for fyrstefamilien.<ref>Avsnittet om Vaduz' historie før 1800 er basert på Vaduz Kommunes hjemmeside {{Kilde www |url=http://www.vaduz.li/content.aspx?auswahl=988&mid=988 |utgiver=www.vaduz.li |tittel=GESCHICHTE |språk=tysk |besøksdato=2008-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121102233153/http://www.vaduz.li/content.aspx?auswahl=988&mid=988 |arkivdato=2012-11-02 |url-status=død }}</ref>

I [[1818]] fikk Liechtenstein en [[Enevelde|eneveldig]] forfatning, hvor [[Johann I Josef av Liechtenstein|Fyrst Johann I. Josef]] innførte en stenderlanddag, hvor geistlige og kommunale ledere ble innkalt én gang i året av fyrsten. [[Stenderforsamling]]en fikk da finne sted i ''Verweserhaus'', hvor fyrstens administrative stedfortreder hadde residens. I parlamentarisk øyemed fikk Vaduz først betydning fra [[1862]], da Liechtenstein fikk sin første forfatning, og det ble innført et parlament (landdagen) med 15 indirekte valgte representanter. Det ble oppført en ny parlamentsbygning, hvor parlamentet holdt til fra [[1868]]–[[1905]], hvoretter det flyttet inn i den nåværende regjeringsbygningen.

Omkring [[1900]] hadde Vaduz fortsatt kun knapt 1000 innbyggere, og kun halvparten bodde i selve bykjernen; resten på gårder omkring byen. I 1901 ble broen over Rhinen fra Vaduz til den sveitsiske by [[Sevelen]] bygd, og samme år ble Vaduz forbundet med [[Buchs]] i Sveits med den første telefonledningen.

I det 20. århundre opplevde Vaduz imidlertid en relativt stor befolkningsvekst. Tiden etter [[første verdenskrig]] førte til omveltninger i samfunnet. Liechtenstein var tett forbundet med [[Østerrike-Ungarn]], men med dette rikets kollaps oppstod problemer med å skaffe fornødne råstoffer til fabrikkene, hvilket også rammet Vaduz hardt. I [[1920]] ble den første [[fagforbund|fagforeningen]] dannet i Vaduz, og i [[1921]] fikk Liechtenstein en ny forfatning som gjorde landet til et [[konstitusjonelt monarki]], og parlamentet ble direkte valgt. Fyrsten bodde på det tidspunktet i [[Østerrike]] på familiens slott utenfor [[Wien]]. Slottet i Vaduz var ved århundreskiftet sterkt forfallent og gjennomgikk fra [[1904]] og 10 år fremover en gjennomgripende renovering. I en lang årrekke etterpå tjente slottet som museumslokaler for det nåværende Nasjonalmuseet (Landesmuseum). Først i [[1938]] flyttet fyrsten sitt faste sete til slottet i Vaduz.

Med reformene gjennom den nye forfatningen var Vaduz som sete for landets regjering et naturlig midtpunkt for begivenhetene. Her ble de første partiene grunnlagt i disse år. Den nye tollunionen med Sveits i [[1923]] skapte imidlertid ikke de nødvendige arbeidsplassene, og i et forsøk på å gå andre veier ga regjeringen konsesjon til lotteri- og kasinovirksomhet i Vaduz. Ingen av delene var noen stor suksess, men den medfølgende nye selskapslovgivningen dannet grunnlaget for et økonomisk oppsving, særlig ved at finansielle virksomheter etablerte seg i Vaduz takket være gunstig lovgivning. 

I perioden 1921 til [[1930]] vokste befolkningstallet med 60&nbsp;% til 1632 innbyggere. I [[1932]]–[[1933|33]] ble det nåværende rådhuset bygd, og den 21. mai 1932 viste Vaduz Kino sin første film. Det nye rådhuset ga anledning til at byen fikk sitt første byvåpen, som ble utformet etter skisser av [[Egon Rheinberg]]. Byvåpenet ble offisielt gitt til byen av fyrst [[Franz I av Liechtenstein|Franz I.]] den [[31. juli]] [[1932]] (byvåpenet ble fornyet i [[1978]] etter tegninger av Louis Jäger). 

Opp gjennom 1950- og 60-årene opplevde Vaduz en fornyet utvikling. I 1956 passerte innbyggertallet 3&nbsp;000, og stigende økonomisk velstand første til behov for stigende investeringer i byens infrastruktur. I 1962 besluttet Liechtensteins landdag en lov som ga støtte til at bøndene kunne flytte gårdene fra sentrum av byen til landsonen i byens periferi.

En forfatningsendring i [[1976]] ga kommunene rett til å gi kvinnene stemmerett, og etter en folkeavstemning fikk kvinnene i Vaduz som de første i landet stemme- og valgrett i september 1976 – åtte år før den kvinnelige stemmeretten ble innført på landsplan. Først i [[1983]] ble Emma Broge innvalgt som det første kvinnelige kommunalbestyrelsesmedlemmet i Vaduz – fra 1987 også som viseborgermester.

Den [[8. september]] [[1985]] besøkte [[pave Johannes Paul II]] Vaduz, og to år etter opphøyde paven fyrstedømmet til et selvstendig erkebispedømme under navnet [[Vaduz erkebispedømme]] og løsrev dermed Liechtenstein fra dets tidligere tilknytning til [[Chur bispedømme|bispedømmet Chur]] i Sveits.<ref>Avsnittet om Vaduz' historie etter 1800 er hovedsakelig basert på: {{Kilde www|url=http://europa.gmgnet.li/gemeindevaduz/pluginContent/dokumente/VD18_633416192308181250.pdf|tittel=Vaduz Direkt, nr. 18|dato=desember 1999|språk=tysk|format=pdf|besøksdato=2008-05-27|arkiv-dato=2016-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305140429/http://europa.gmgnet.li/gemeindevaduz/pluginContent/dokumente/VD18_633416192308181250.pdf|url-status=død}}, artiklene: Wohlwend, W.B.: ''Bewegte Vergangenheit'' og Wohlwend, W.B.: ''Zwölf Bürgermeister in hundert Jahren''</ref>