Redigerer Væring (avsnitt)

== Væringer og rusere ==
Norrøne bosettere var sannsynligvis et element i den tidlige etniske begynnelsen på samfunnet [[Rusere|Rus]] og spilte nok og en betydelig rolle i dannelsen av [[Kievriket|khaganatet Rus]], et slavisk-norrønt samfunn på 800-tallet som eksisterte før Kievriket. Væringene blir først omtalt i den russiske ''[[Nestorkrøniken]]'', som ble nedskrevet antagelig på begynnelsen av [[12. århundre|1100-tallet]], og disse væringer skal ha krevd skatt fra slaviske og finske stammer i [[859]]. I [[862]] skal disse stammene ha gjort opprør mot væringene, men endte opp med å kjempe mot hverandre: 
:«''(De) drev væringene tilbake over havet, nektet å betale skatt til dem, og aktet å styre seg selv. Men det var ingen lov mellom dem, og stammer reiste seg mot stammer. Uenigheten fulgte blant dem, og de begynte å krige den ene mot den andre. De sa til hverandre, «La oss søke en prins som kan herske over oss og dømme i henhold til vår væremåte.''» Deretter dro de over havet til væringene, til [[Roslagen|Rus]]. Disse væringene ble kalt for «rus», akkurat som noen er kalt «svensker», og andre nordmenn og angler, og andre for gotere (fra Gotland), for de var så kalt. [[Tsjuder]], slavere, krivitjsene og vesere, de sa til ruserne: «''Vår land er stort og rikt, men det er ingen orden i det. Kom og regjer og hersk over oss.''» Tre brødre, med sine ætlinger, stilte frivillig. De tok med seg alle ruserne og kom.»

Overleveringen hevder at ruserne fra «over havet», en [[Rurik]] eller Rørik og hans to brødre Truvor og Sineus med andre væringer og bosatte seg i byen [[Novgorod]]. Rurik skal ha forblitt hersker til sin død i [[879]].

Historien om ruserne fra 800-tallet har sagnlignende innslag, var den historiske bosetningen rundt byen som nordboene kalte for «Aldeigja», [[Staraja Ladoga|Aldeigjuborg]] (fra [[finsk]]e ''Alode-joki'', «lavlandselv»), dagens [[Staraja Ladoga|Staraya Ladoga]], forbundet med navnet Rurik (Hrørīkr, Rurik, Riurik), nordboen som tok kontroll over området i 862 og bygget [[Novgorod|Holmgard]] (Ryurikovo [[Gorodisjtsje]]) ved innsjøen [[Ladoga]]. Aldeigjuborg var den første større handelsplassen på vegen mot øst, og et viktig knutepunkt mellom datidens handelsveger. På 800-tallet hadde den kanskje så mange som tusen innbyggere. Vestlige historikere mener at den norrøne bosetningen smeltet sammen med den slaviske bosetningen og ble til [[Kievriket]], det rusiske kongedømmet [[Kyiv]] og dermed ga navn til landet [[Russland]]. Skjønt mange slaviske forskere har ut fra nasjonale hensyn avvist en slik norrøn innflytelse.

I kontrast til den store norrøne innflytelsen i [[Normandie]] og spesielt på [[Storbritannia|De britiske øyer]], jfr [[Danelagen]], satte væringenes kultur svært få spor i øst. De herskende klasser i de to mektige byene [[Novgorod]] og Kyiv synes å ha blitt raskt slavifisert, trolig fordi væringene var et lite mindretall, og språket deres ble fortrengt av slavisk. Likevel ble norrønt snakket i Novgorod fram til [[1200-tallet]], og væringer i betydningen «leiesoldater» fortsatte å gjøre tjeneste hos den østromerske keiseren.
[[Fil:A Thracesian woman kills a Varangian.jpg|thumb|left|Soldater fra Væringgarden i ''Skylitzi-krøniken.]]