Redigerer Vår ære og vår makt (avsnitt)

== Stykket ==

''Vår ære og vår makt'' forteller ikke en tradisjonell historie om én hovedperson, men binder i stedet sammen flere fortellinger om personer som befinner seg i ulike sjikt av det bergenske samfunnet. Det er slik sett et kollektivdrama som forteller historien om hvordan krigen påvirker et kapitalistisk sjøfartssamfunn. Stykkets scener veksler mellom å utspille seg på skipsrederkontorer, på kaien, i private hjem, på havet og så videre, og handlingen følger krigens og kapitalkreftenes virkning på enkeltmenneskenes liv.

Redernes investeringer og spekulative utnyttelse av informasjon får katastrofale konsekvenser for sjøfolkene som jobber på skipene som blir senket av tyske torpedoer, enten de omkommer på havet eller ender i alkoholisme. Og på land leder den økonomiske konkurransen folk fra mellomlagene ut i ulykke. Grieg skildrer slik et samfunn hvor vinnerne tar alt, uten hensyn til de likene de må gå over. 

''Vår ære og vår makt'' henter sin tittel fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s dikt «Norsk Sjømandssang» (1868), hvor det heter «vor Ære og vor Magt / har hvide Sejl os bragt». Griegs tittel leses helst ironisk som et uttrykk for hvor langt skipsfartens praksis under 1. verdenskrig lå fra det ærerike bildet som ble tegnet av Bjørnson. Tittelen kan også være et uttrykk for hvordan Grieg så skipsfarten som en del av det kapitalistiske systemets maktspill mellom land og mellom samfunnsklasser. Det er mulig å se misforholdet mellom makt og ære som en av stykkets tematiske hovedkonflikter.

Formelt sett var stykket nyskapende, og sterkt inspirert av sovjetisk teaterkunst som Grieg hadde opplevd de foregående årene. Et eksempel kan være den raske og bevisste bruken av sceneskift – for eksempel fra redere som øser punsj i glassene, til sjømenn som øser livbåten for vann. Felles for mange av grepene var at de bar bud om at også teateret måtte ta steget ut i en større verden. Særlig nyskapende var Griegs grep med å skrive publikum inn i stykket, og dermed innkorporere stykkets mottagelse og den diskusjonen  som han ønsket at det skulle avstedkomme. Dette er det første eksempelet på en bevisst bruk i skandinavisk sammenheng, av det [[Bertolt Brecht]] har kalt fremmedgjøringseffekten, som er ment å skape en distanse mellom publikum og scene som vil muliggjøre kritisk refleksjon.