Redigerer Vågsbunnen (Bergen) (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:DOMKIRKEN I BERGEN - an10071205040003 (cropped).jpg|miniatyr|[[Bergen domkirke]] med muren rundt. [[Akvarell]] av [[Peter Andreas Blix]], 1882. Ved Domkrigen er det påvist fortøyningsringer da den innerste delen av Vågen gikk dit i Middelalderen.]]
Vågsbunnen var en langgrunn vik som innerst endte i et [[myr]]område. I stedet for ankring ble skipene landsatt ved [[flo]] sjø, og lasting og lossing foregikk når det [[fjære]]t. I [[1184]] hadde ett av [[Magnus Erlingsson]]s skip «fjæret oppe» i Bergen, slik at det først kunne forlate byen om natten. Det er tungt å gå i fuktig fjæresand, og sjauerne må ha vært lettet da en stor del av området ble strødd med småstein. Denne «brolegningen» gjorde sjauing i Vågsbunnen enklere.<ref>Per Solberg m.fl.: ''Vågen'' (s. 4) [[Bryggens museum]], ISBN 82-90289-11-1</ref> Gjennom Vågsbunnen rant [[bekk]]en Hugaå, nevnt i byvedtektene av [[1282]] som forbød [[skomaker]]e «å bære [[bark]]» i Hugaå, slik at «[[avfall]] og skitt fra gårdene ikke bæres utfor [[brygge]]ne».<ref>http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1282_vedtekter.htm</ref>

I [[1746]] fortelles at tidligere kunne småbåter ro helt inn til [[Bergen domkirke|Domkirkemuren]] og fortøye i ringene der. [[Våtmarksområde]]t var gradvis blitt fylt igjen ved naturlig tilslamming og ulovlig [[søppel]]tømming, ikke minst fra skomakerne som kvittet seg med store mengder barkavfall fra [[garving]]en. Skikkelige brygger kom først etter bybrannen i [[1702]], da området ble regulert. Kaifronten ble flyttet utover rundt [[1730]], da Triangelbryggen ble anlagt. Ved [[Christian 6.]]s besøk i [[1733]] ble det anlagt en honnørbrygge i form av en utstikkerkai. Triangelen ble fiskebrygge, der handelen foregikk fra fiskebåtene. I dag er det tre flaggstenger, voktet av hver sin [[løve]], som [[symbol]]iserer den forsvundne Triangelbryggen.<ref>Per Solberg m.fl.: ''Vågen'' (s. 12)</ref>