Redigerer Urho Kekkonen (avsnitt)

== Statsråd og statsminister - 1936-1956 ==
Kekkonen meldte seg inn i [[Agrarförbundet]] (det senere [[Centern i Finland|Centern]]) i 1933, og gjorde et mislykket forsøk på å bli valgt inn i Riksdagen. Samme år fikk han også stilling i Landbruksdepartementet. 

Han ble valgt inn i Riksdagen i 1936, og ble samme år justisminister i [[Kyösti Kallio]]s fjerde regjering. Året etter ble han innenriksminister i [[A.K. Cajander]]s regjering, og hadde denne stillingen til 1939. I perioden 1944–46 var han igjen justisminister, i Paasikivis regjering, blant annet med ansvar for rettssakene mot de politikerne som hadde «skylden» for [[fortsettelseskrigen]]. 1948-50 var han [[talman]] i Riksdagen.

Kekkonen var motstander av fredsavtalen etter [[vinterkrigen]], og var blant de 42 riksdagsmedlemmene som var fraværende under avstemningen i Riksdagen.<ref>142 stemte for, 3 stemte mot, og 42 av representantene var fraværende under avstemningen</ref> Senere, i 1943-44, skiftet han syn, og agiterte offentlig for at tillit mellom Finland og Sovjetunionen måtte være hovedsaken i finsk utenrikspolitikk.<ref>Dette kom blant annet til uttrykk i spalten som han skrev i avisen ''[[Suomen kuvalehti]]'' under pseudonymet Pekka Peitsi; og i pamfletten ''Tässä sitä ollaan'' (Her står vi nå) fra 1944</ref> 

Kekkonen stilte som kandidat i [[Presidentvalget i Finland 1950|Presidentvalget i 1950]] men Paasikivi vant allerede i første valgomgang. Da regjeringen ledet av sosialdemokraten [[Karl-August Fagerholm]] gikk av samtidig ble Kekkonen utnevnt til statsminister, og tiltrådte [[17. mars]]. I alt ledet han 4 ulike regjeringer 1950-53, i den siste var han også utenriksminister. 

Han ble i mai 1954 utenriksminister i en regjering ledet av [[Ralf Törngren]] fra [[Svenska folkpartiet]], og i oktober samme år statsminister i sin femte regjering. Under [[Presidentvalget i Finland 1956|Presidentvalget i 1956]] vant han med knappest mulig margin, 151 mot 149 valgmannsstemmer, over rivalen Fagerholm.