Redigerer Uppståndelsekapellet (Stockholm) (avsnitt)

== Bygning og innredning ==
[[Fil:Uppståndelsekapellet_2006h.jpg|venstre|miniatyr|Kapellets venterom, detalj.]]
[[Fil:Uppståndelsekapellet_2012b.jpg|miniatyr|Lewerentz' toalettbygning fra 1961.]]
[[Fil:Lewerens_stol_Uppståndelskapellet.jpg|venstre|miniatyr|Officiantrommets lenestol.]]
Uppståndelsekapellet består av en gruppe bygninger som ligger plassert ved ''Sju brunnars väg''. I tillegg til selve kapellet finnes et bårehus med søylehall, venterom, toalett og lager. Kapellet er 8 meter bredt, 22 meter langt og 13 meter høyt. Bygningen er høy og skrånende, mot sørsiden finnes noen vinduer, i vestgavlen ligger utgangen.  

[[Portiko|Entréportikoen]] med sine tolv [[søyle]]r av ignabergakalksten med [[Korintisk søyleorden|korintiske]] [[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]er likner et klassisk [[Hellas|gresk]] [[tempel]]. I entréportikoens [[tympanon]] finnes en [[Skulptur|skulpturgruppe]] skapt av Ivar Johnsson. Entréhallen er en helt frittstående bygning, den indre gavlen vender seg mot kapellets langvegg; en gavl som ingen kan se, siden avstanden til kapellets fasade er for liten. På en seksjonstegning ser man dog en antydning til at selv denne «usynlige» gavl har blitt utformet av arkitekten. Lewerentz betonte entréportikoens selvstendighet ytterligere gjennom en venstrevridning i dens plan i forhold til kapellbygningens langvegg. Det handler bare om noen få graders vinkel som knapt kan oppfattes av en tilskuer, men som var viktig for arkitekten.<ref>{{Harvnb|Ahlin|1985|s=121}}</ref>

Fasadene er pusset og farget i [[Oker|gyllenoker]] farge. Portikoen er utført av [[kalkstein]] fra Ignaberga, for golv og portomfang brukes hvit [[marmor]]. Takene er utformet som svakt lutende [[saltak]] og er dekket med metallplater.

Innvendig er kapellrommet 7 meter bredt, 18,3 meter langt og 11,3 meter høyt. Veggene har en tykkelse på 0,5 meter. Ved rommets gavlvegg gjentas det klassiske motivet ved en høy, tempelliknende portal over alteret. Alterets friser er laget av kunstneren Karl Reinhold Dahlqvist. Hver detalj er vel gjennomarbeidet av Lewerentz, alt fra de enkle stolene kledd med sort velur til det lyddempende kassettaket. For [[stukkatur]] og dekorasjonsarbeid, samt golvmosaikk i kapell, venterom og bisettelsesrom ble stukkatøren Augusto Conte engasjert. Gjennom kapellets eneste vindu stråler solen inn fra syd. Officiantens rom ligger en trapp opp og er møblert av Lewerentz med blant annet en tung lenestol, som nå er flyttet til [[Tallumpaviljongen|Visitors Center]]. Gjennom en liten åpning i veggen kan officianten se ned i kapellrommet. Sigurd Lewerentz brukte det [[det gylne snitt]] ved proporsjoneringen av interiør og eksteriør. 

Bårerommet med den åpne forhallen ligger et titalls meter vest for kapellet. Forhallens tak bæres opp av tyve sorte søyler med kapitel i [[Dorisk søyleorden|dorisk orden]].

Bygningen ble anmeldt i tidsskriftet ''Arkitekten'', hvor Sven Markelius var redaktør. Han skrev blant annet følgende:{{Sitat|''Formen talar ett rent språk, där klarhet aldrig förlorar sig i stämningsmystikens otydliga mummel. I sin helhet innebär anläggningen ett värdefullt tillskott till vår nyare byggnadskonst […]  I den följdriktiga och monumentalt ändamålsbetonade lösningen av uppgiften ligger ett värde av mera bestående natur. På detta värde bör byggnadsverket kunna överleva den dag, då den klassiska dräkten i och för sig icke längre förmår fängsla vårt intresse...''}}
Sigurd Lewerentz siste bidrag til Skogskirkegården ble en toalett- og vaktbygning i [[Brutalisme|brutalistisk]] stil fra 1961 oppført ved siden av det nesten førti år eldre Uppståndelsekapellet.