Redigerer Umesamisk (avsnitt)

==Utbredelse==
Det umesamiske språkets nordlige grense går i Sverige ved Piteälven gjennom Arjeplog kommune. Den sørlige grensen anses å gå langs vannskillet mellom Umeälven og Vojmån.<ref name="Larsson2012"/>

Viktige deler av umesamisk område består av skogssamebyene Östra og Västra Kikkejaur, Mausjaur og Maskaur samt Malå sameby. Samebyene Ran, Gran og Umbyn i vest tilhører også umesamisk område.<ref name="Umesamisk2016"/> Kommunene [[Arjeplog kommune|Arjeplog]] og [[Arvidsjaur kommune|Arvidsjaur]] i [[Norrbottens län]], og kommunene [[Sorsele kommune|Sorsele]], [[Storuman kommune|Storuman]], [[Malå kommune|Malå]], [[Lycksele kommune|Lycksele]], [[Umeå kommune|Umeå]] og [[Skellefteå kommune|Skellefteå]] i [[Västerbottens län]], hører til det umesamisk område.

I Norge ble umesamisk definert som et utdødd språk av UNESCO i 1995, men det ble tidligere talt i områdene omkring [[Mo i Rana]], Hemnes og Korgen.<ref name="Eberhard2020"/> Stedsnavnet [[Finneidfjord]] 13&nbsp;km sørøst for [[Hemnesberget]], vitner for eksempel om samisk tilstedeværelse. Navnet kan spores tilbake til gården ''Findiedt'' i 1567.<ref name="Rygh1896"/> «Finn» er nemlig den gamle norske betegnelsen for same.

På [[Moholmen (Mo i Rana)|Moholmen]], den eldste bydelen i [[Mo i Rana]], opprettet [[misjonær]]en [[Thomas von Westen]] (1682–1727) en egen samisk [[internatskole]] som rommet 20 elever. Både skolen og [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]] fra 1724 ble bygd av [[misjonskollegiet]] for samene. Skolen ble senere flyttet til Skolvika på Ånes som er en del av [[Båsmoen]].

Umesamisk ble på 1600-tallet talt av mange [[skogssamer]] i de svenske skogsområdene.<ref name="Bergsland1967"/> Språkets geografiske beliggenhet tyder på at det har sin opprinnelse i skogsdialekter, og at dets spredning til fjellområdene skyldes endrede samfunnsforhold.<ref name="Larsson2005"/> I [[Pite lappmark]] har det vært en tydelig språkgrense mellom [[fjellsamer]] som snakket pitesamisk, og skogssamene som snakket umesamisk. Skogssamene i Malå, omkring Tärnaby og den østre delen av Sorsele har også snakket umesamisk.<ref name="Bergsland1967"/>

I [[Lycksele lappmark]] og [[Åsele lappmark]] ble skogssamene nesten fullstendig assimilerte av den svenske befolkningen på 1800-tallet. De gikk over til å snakke [[svensk]], og  deres gamle språk gikk stort sett tapt. I tillegg ble det umesamiske språkets sørlige grense også påvirket av [[Norges riksgrense|riksgrensens]] fastsettelse i 1905, så vel som av innføringen av moderne [[sameby]]er.<ref name="Bergsland1996"/><ref name="Bergsland1967"/>

I 1668 og 1669 publiserte den svenske og umesamiske presten [[Olaus Stephani Graan]] (d. 1690) de to første bøkene på samisk i Sverige. Bøkene utkom i Lycksele, og viser at de også der snakket umesamisk. I 1738 publiserte den svenske presten [[Pehr Fjellström]] (1697–1764) en umesamisk grammatikk og en svensk-umesamisk ordbok på samme sted.<ref name="Bergsland1967" />

Det umesamiske språkets historiske grense mot sør er uklar. Nedtegnelser av [[Jonas Nensén|Jonas A. Nensén]] (1791–1881) fra 1830-årene tyder på at skogssamene også i Åsele lappmark snakket en umesamisk dialekt. Deres språk skilte seg fra sørsamisk som ble snakket av fjellsamene i [[Vilhelmina]].<ref name="Bergsland1967" /> Språkets sørlige grense gikk dermed på denne tiden mot grensen til [[Ångermanland]] i sørøst og [[Jämtland]] i sør.<ref name="Bergsland1996"/><ref name="Bergsland1967"/>

I en studie publisert i 2012, valgte professor [[emeritus]] i finsk-ugriske språk ved [[Uppsala universitet]], [[Lars-Gunnar Larsson]] (1947–), å dra den umesamiske sørgrense langs [[vannskille]]t mellom Umeälven og Vojmån.<ref name="Larsson2012"/>