Redigerer Umberto Eco (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Ecos arbeidet med middelalderens [[estetikk]] og skillet mellom [[teori]] og praksis. Ecos arbeid med litterær teori har endret fokus med årene, men opprinnelig dreiet den seg om den [[litterær teori|litterære teori]]en «[[Leserens respons-kritikk]]», en negasjon og kritikk av litterær [[formalisme]].

I 1959 utga han sin bok ''Sviluppo dell'estetico Medievale'', som etablerte Eco som forsker i [[middelalder]]emner.

I løpet av disse årene begynte Eco for alvor å utvikle sine egne ideer om «den åpne tekst» og om [[semiotikk]] (''læren om tegnene''), skrev mange essayer om disse emnene og i 1962 utga han ''Opera aperta''.

I ''Opera Aperta'' argumenterer Eco at litterære tekster er felt med mening, heller enn strenger av mening, og at de blir forstått som en åpen, innvendig dynamikk og som [[psykologi]]ske felter. De litterære verkene som begrenser mulig forståelse til en enkel, utvetydig linje er det som er minst fruktbart. Mens de litterære tekster som er mest åpne, mest aktiv mellom sinn, samfunn og linje, er de mest levende.

Eco la vekt på at ord ikke kun har leksikalsk mening, men fungerer i en tekstur av uttrykk. Tilsvarende tanker har blitt uttrykt av teoretikere som [[I. A. Richards]] og andre, men Eco utvidet de ytterligere.

I 1977 skrev han en veiledning for studenter i å skrive akademiske oppgaver. Veiledningen kom på norsk i 2002 under tittelen ''Kunsten å skrive'' ''en akademisk oppgave, hovedoppgave og masteroppgave''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Umberto Eco som veileder|avis=Universitas|url=http://universitas.no/kultur/1921/umberto-eco-som-veileder|etternavn=Roggen|fornavn=Ida|dato=04.09.2002|side=}}</ref>

Ecos roman ''[[Rosens navn]]'' handler om en munk som undersøker en serie med mord tilknyttet et klosterbibliotek. Han er spesielt dyktig i å løse religiøse kontroverser og spørsmål om [[kjetteri]].  Romanen ble filmatisert med [[Sean Connery]] i hovedrollen.

Hans neste roman, ''[[Foucaults pendel (roman)|Foucaults pendel]]'' skildrer tre venner som arbeider for et mindre forlag; de bestemmer seg for å veve sammen konspiratoriske historier, [[alkymi]]ske skrifter, og pseudo-lærde undersøkelser om [[okkultisme]]. De later som om den «alternative historien» som de skaper er detaljene i en uendelig og innviklet intrige ved en hemmelig elite som nedstammer fra [[Tempelridderordenen]] og med den hensikt å overta verden. På samme måte som i ''Rosens navn'' er figurene i ''Foucaults pendel'' opptatt av [[hermeneutikk]] (''tolkning av hemmelig mening''), og spesielt den bevisst skjulte sannhet.

Ecos verker illustrerer den postmodernistiske litterære teori om [[hypertekstualitet]], eller hvordan alle litterære verker forholder seg til hverandre og deres fortolkning.

Den historiske romanen ''Gravlunden i Praha'' (2010) handlet om en profesjonell forfalskner fra Piemonte og omhandlet blant annet fordommer, hat og [[antisemittisme]] på slutten av 1800-tallet.<ref>nrk.no [http://www.nrk.no/kultur/bok/gravlunden-i-praha-1.7689679 Falskneri, jødehat og dårskap] "Gravlunden i Praha" anmeldt av Leif Ekle 27.06.2011</ref> Hans siste roman ''Det som tåler dagens lys'' (2015) er en satire over mediesamfunnet og opinionsmanipulering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/LKJl1|tittel=Bokanmeldelse: Umberto Eco: «Det som tåler dagens lys»|besøksdato=2021-03-17|forfattere=Sindre Hovdenakk|dato=2015-05-08|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>