Redigerer Ulan Bator (avsnitt)

== Historie ==
=== Bosetninger før 1778 ===
Det har blitt funnet bevis for at området har vært bebodd av mennesker siden [[Paleolitikum#Underepoker|tidlig paleolitikum]]. En rekke funnsteder på ''Bujant-Ukhaa'' og fjellene ''Bogd Khan Uul'' og ''Songinokhairkhan'', som var bebodd i paleolittisk tid, ble oppdaget under [[Aleksej Okladnikov]]s arkeologiske undersøkelser i 1949 og 1960. I 1962 ble en rekke paleolittiske redskaper oppdaget på fjellet Songinokhairkhan og Buyant-Ukhaa (23 steinredskaper). Disse har man tidfestet til å være mellom 300 000 og 40 000&ndash;12 000 år gamle. Okladnikov oppdaget også et [[Paleolitikum#Underepoker|sen-paleolittisk]] bosted på sørøstre side ved foten av Zaisan-høyden nord for Bogd Khan Uul. De nedre lagene av dette lagdelte området inneholdt materialer og ferdige redskaper laget med [[Levalloisien|levalloisteknikken]]. Disse sen-paleolittiske folkene jaktet [[mammut]] og [[ullhåret neshorn]], hvis knokler er å finne i store mengder omkring Ulan Bator. 
  
Bergmalerier fra [[bronsealderen]] (3000 år gamle) malt med rød [[oker]] er funnet i Ikh Tenger-kløften på nordsiden av fjellet Bogd Khan Uul, på siden som vender mot byen.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.112.488&rep=rep1&type=pdf «New Challenges for Nomadic Civilization and Pastoral Nomadism in Mongolia», Acad. B. Enkhtuvshin, side 5] '''(PDF)''' ([http://web.archive.org/web/20110728135518/http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.112.488&rep=rep1&type=pdf Google docs' HTML-forhåndsvisning])</ref> Maleriene har som motiver menneskefigurer, [[hest]]er, [[ørn]]er og [[Abstraksjon|abstrakte]] mønstre som horisontale linjer og store firkanter med hundrevis av prikker i. Samtidige malerier i samme stil har blitt funnet nær vestre side av byen ''Gatsjuurt'', såvel som i [[Khövsgöl|Khovsgol]] aimag og i det sørlige [[Sibir]], hvilket indikerer en felles sørsibirsk, nomadisk kultur. Bogd Khan Uul var antakelig et viktig religiøst [[kult]]sted for dette folket.

Nord for Ulan Bator ligger de vidstrakte [[Noin-Ula]]-gravene fra [[xiongnu]]tiden, over 2000 år gamle. Et gravkammer fra xiongnutiden er funnet i distriktet [[Tsjingeltej]]. Xiongnugravplassene i Belkh-kløften nær klosteret Dambadarjaalin er vernet. Med sin beliggenhet langs bredden av den hellige elven [[Tuul]]
(''[[Khan|Khatan]] Tuul'', «Dronning Tuul»<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.dicts.info/2/english-mongolian.php?word=%D1%85%D0%B0%D1%82%D0%B0%D0%BD&begin=Search «хатан»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} slått opp i Dicts.infos engelsk til mongolsk til engelsk-ordbok</ref> i [[legende]]ne), lå Ulan Bator godt innenfor territoriene som ble behersket av en rekke [[Nomade|nomadiske]] riker, som [[Xiongnu]] (209 f.Kr&ndash;93 e.Kr.), [[Xianbei]] (93 e.Kr.&ndash;4. århundre), [[Rouran]] (402&ndash;555), [[Gokturk]] (555&ndash;745), [[Uighur]]khaganatet (745&ndash;840), [[Liao-dynastiet|Khitanriket]] (907&ndash;1125) og [[Mongolriket]] (1206&ndash;1368). I distriktet [[Nalajkh]] står den viktige [[stele]]n til den gökturkiske [[visekonge|visekhaganen]] [[Tonjukuk]] (cirka 697), med en inskripsjon i [[gammeltyrkisk skrift]] som nevner det mongolsktalende folket [[khitanerne]] fra øst. En [[balbal]] (en [[Antropomorfisme|antropomorfisk]] stele) eller en gammel menneskestatue ble valgt som det seremonielle stedet for grunnleggingen (''Shav'') for byen da den i 1778 ble anlagt på sitt nåværende sted. I dag står en moderne steinskilpadde på stedet, nær Sukhbaatartorget i sentrum av byen.

[[Wang khan]] av [[keraitene]], en [[Nestorianisme|nestoriansk]] monark identifisert som den legendariske [[Prestekongen Johannes]] av [[Marco Polo]], skal ha hatt sitt [[palass]] her (i Den svarte skogen ved Tuulelven) og nektet folk å drive jakt i det hellige fjellet Bogd Uul. Ruinene av palasset hans (15x27 meter med en [[port]] vendt mot sør) ble funnet i distriktet [[Songinokhajrkhan]] i 1949 og utgravd av D. Navaan i 2006. Dette palasset av [[teglstein]], inspirert av kinesisk [[arkitektur]], var oppholdssted for Djengis Khan og Yesui khatan før de angrep [[Tangutene|Tangut]], og det ble derfor også kalt [[Djengis Khan]]s tredje palass og Yesui [[Khan|khatans]] palass. I 1984 ble en verdifull tolvhundretalls grav for en 50&ndash;60 år gammel og 175&nbsp;cm høy kriger med et utsmykket, gyllent belte gravd ut på Dadart Uul ved Songinokhajrkhanfjellet. Et enkelt tolvhundretalls bergmaleri av en mongolsk kvinne med tydelig mongolsk hodeklede kan sees på nordsiden av Bogd Khan Uul-fjellet. Abtai Sain Khan (16. århundre) skal visstnok ha tilbedt fjellet. 

[[Mandsjuene|Mandsjuutsendingen]] Tu Li-chen skildret sine reiser gjennom denne regionen i 1712 og beskrev hvordan hans følge hvilte og fisket ti til tjue laksefisker og gjedder i elven [[Tuul]], mens en person kalt ''Ko-tcha-eur-too'' skjøt en hjort i ''«Han-shan»'' (i dag kalt Khan Uul). Han beskriver også den «rike og fruktbare» naturen rundt ''«Sung-kee-na»''-fjellet (i dag kalt songinokhajrkhan-fjellet).<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} «Narrative of the Chinese embassy to the Tourgouth Tartars» av Sir George Thomas, Staunton, 1821, London, p. 30 ([http://books.google.com/books?id=S7kNAAAAIAAJ&dq=inauthor%3A%22Tuli%C5%A1en%22&pg=PA1#v=onepage&q=Tu-li-shin&f=false på Google books])</ref>

=== Mobilt kloster ===
Ulan Bator ble grunnlagt i 1639 som et mobilt [[jurt]]kloster under navnet Orgoo ('jurt-slott'), først plassert ved elven [[Shireet Tsagaan nuur]] i dagens [[Övörkhangai aimag|Ovorkhangai aimag]]. Stedet lå omtrent 250&nbsp;km nord for dagens Ulan Bator og skulle først og fremst være sete for [[Zanabazar]], den første [[jebtsundamba khutuktu]].

Som en mobil klosterby ble Orgoo ofte flyttet fra sted til sted langs [[Selenga]]-, [[Orkhon (elv)|Orkhon]]- og [[Tuul]]-elvene, alt etter hvilke ressurser man trengte. Etterhvert som byen vokste, ble den flyttet stadig sjeldnere, til den i 1778 fikk sin endelige plassering der den ligger i dag, nær sammenløpet mellom elvene Selbe og Tuul og nedenfor [[Bogd Khan Uul]]. På den tid lå stedet også på [[karavane]]ruten mellom [[Beijing]] i [[Qing-dynastiet|Qing]] og [[Kjakhta]] i [[Det russiske keiserdømmet]].<ref name="kohn">{{Språkikon|en|Engelsk}} «[[Lonely Planet]] Mongolia» 4. utgave, Michael Kohn, 2005, ISBN 1740593596, henholdsvis side 52, 63&ndash;64, 60, 61 og 66, 61, 52, 54&ndash;55, og 88</ref> Etter Yundendorjis bønnskrift anerkjente [[Qianlong-keiseren]] i 1778 offisielt at det skulle holdes en årlig seremoni på Bogd Khan Uul og støttet den med årlige keiserlige bidrag. Byen ble ikke bare setet for jebtsundamba khutuktuen, men også for to [[Amban|ambasa]] fra [[Qing-dynastiet|Qing]]. Etter 1778 kan Urga ha hatt rundt 10 000 munker. De levde etter en klosterregel kalt «Den interne regel for storklosteret», eller ''Yeke Kuriyen-u Doto'adu Durem''. Urga ble besøkt av mange utenlandske utsendinger og reisende. I 1863 åpnet Det russiske konsulat i Urga i en nyoppført toetasjers bygning. Et lite [[kapell]] for den hellige [[treenigheten]] ble åpnet der samme år.

=== 1911- og 1921-revolusjonene, og kommunisttiden ===
{{Se også|Mongolia#Folkerepublikken Mongolia}}
[[Fil:Dzah.jpg|thumb|Utendørsmarked nær gandanåsen i 1972. {{Byline|Vadaro}}]]
[[Fil:YurtnederzettingUlaanbaator.jpg|thumb|En jurteplass langs bykanten av Ulan Bator (2003). {{Byline|Denny Walther}}]]
Ved inngangen til det [[20. århundre]] hadde Ulan Bator, da under navnet Ikh Khureheh, en befolkning på 25&nbsp;000, hvorav nærmere 10&nbsp;000 var [[Buddhisme|buddhistiske]] munker eller klosterarbeidere.<ref name="palmer">{{Språkikon|en|Engelsk}} «The Bloody White Baron», James Palmer, 2008, Faber and Faber Limited Press, ISBN 9780571230235, henholdsvis side 45, 131&ndash;159, 161&ndash;163, 178&ndash;179, 205&ndash;207, 208&ndash;209</ref> I 1911, med [[Qing-dynastiet]] i [[Kina]] på veg mot kollaps, møttes mongolske ledere for [[nadaam]] i Ikh Khureheh i hemmelighet og besluttet å gjøre slutt på mer enn 200 år med [[Mandsjuer|mandsju]]-styre i landet. 29. desember 1911 ble den 8. jebtsundamba khutuktu utropt til leder for et [[Mongolia#Uavhengighet|selvstendig Mongolia]] og tok navnet [[Bogd Khan]].<ref name="BH of UB">{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.mongolembassy.org/?q=en/node/44 Mongolias historie i grove trekk, av Mongolias ambassade i Canada]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Khureheh, som var sete for jebtsundamba khutuktuen, var det naturlige stedet å gjøre til hovedstad i den nye staten, og Khureheh endret navn til Nijslel Khureheh. Mongolias status ble imidlertid endret til [[Autonomi (politikk)|autonomi]] etter [[Kjakhta]]-avtalen mellom [[Det russiske keiserdømmet]], [[Kinas_historie#Republikken_Kina|Republikken Kina]] og Mongolia i 1915. I 1919 gikk mongolske adelsmenn med på forslaget fra den kinesiske [[resident]] Chen Yi om  å avgjøre «det mongolske spørsmål» ved å gjeninnføre ordningen fra Qing-dynastiet, til tross for at Bogd Khan var imot dette. Men før beslutningen trådte i kraft, ble Nijslel Khureheh okkupert av troppene til krigsherren [[Xu Shuzheng]], som tvang adelsmennene og presteskapet til å gi avkall på selvstyret.

I 1921 ble byen inntatt av militære styrker to ganger. I  februar inntok en blandet russisk og mongolsk styrke byen, ledet av [[Den hvite armé|hvitegardisten]] og krigsherren baron [[Roman Ungern von Sternberg]]. De frigjorde Bogd Khan fra kinesisk fangenskap og drepte mesteparten av den kinesiske [[garnison]]en. Roman Ungern von Sternbergs erobring av Nijslel Khureheh ble imidlertid etterfulgt av plyndring og mord, og av massakren på byens lille [[Jødedom|jødiske]] samfunn.<ref name="palmer" /> 22. februar 1921 ble Bogd Khan igjen kronet til [[khan]] av Mongolia i hovedstaden.<ref name="palmer" /> Men samtidig som Roman Ungern von Sternberg tok kontroll over Nijslel Khureheh, vokste en [[Sovjetunionen|prosovjetisk]] og [[Kommunisme|kommunistisk]] mongolsk styrke fram i den [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|russiske sovjetrepublikk RSFSR]], ledet av Damdin Sukhbaatar, og i mars samme året krysset den grensen.<ref name="palmer" /> Ungern von Sternberg og hans menn red i mai ut for å møte dem, men led et katastrofalt nederlag i juni.<ref name="palmer" /> I juli 1921 ble de russisk-mongolske kommunistiske troppene den andre erobrerstyrken  som i løpet av et halvår inntok Mongolias hovedstad.<ref name="palmer" /> 29. oktober 1924 ble byen gitt navnet Ulaanbaatar («Rød Helt») til minne om Sukhbaatar, som døde året før.<ref name="BH of UB" />

Under kommunistperioden, og spesielt etter [[annen verdenskrig]], ble det meste av den gamle [[jurt]]-bebyggelsen  erstattet med boligblokker i sovjetisk stil (mongolsk: Угсармал байр, ''Ugsarmal bajr'', «sammensatt bygning»), mange av dem finansiert av Sovjetunionen. [[Byplanlegging]] kom i gang på 1950-tallet, og det meste av dagens bybilde er resultatet av byggearbeid fra 1960 til 1985.<ref name="Montsame News Agency 2006">{{Språkikon|en|Engelsk}} «Mongolia», Montsame News Agency, 2006, ISBN 9992906278, henholdsvis side 33&ndash;34, 35, 35, 34, 67, 90, og 36</ref> [[Den transmongolske jernbanen]], som knytter Ulan Bator sammen med Moskva og Beijing, ble fullført i 1956, og [[kino]]er, [[Teater|teatre]], [[Museum|museer]] og andre offentlige bygninger ble også reist i denne perioden. På den annen side ble mange av [[Tempel|templene]] og [[Kloster|klostrene]] fra det førsosialistiske Nijslel Khureheh ødelagt etter antireligiøse [[Stalinisme|stalinistiske]] 
«utrenskninger» på slutten av 1930-årene.

=== Demokratiske protester i 1989 og 1990 ===

Ulan Bator opplevde en rekke [[Politisk demonstrasjon|demonstrasjoner]] som førte til [[Den mongolske revolusjon|en overgang til demokrati og markedsøkonomi i 1990]]. 10. desember 1989 krevde demonstranter utenfor Ungdomskultursenteret at Mongolia fullt ut skulle innføre [[perestrojka]] og [[glasnost]], de viktigste elementene i [[Mikhail Gorbatsjov]]s reformpolitikk. Ledere som stilte seg kritiske til sovjetstyret krevde frie valg og økonomisk reform. 14. januar 1990 møttes demonstrantene, som hadde gått fra å være omkring 200 personer til å være nærmere 1000 personer, ved Leninmuseet i Ulan Bator. En demonstrasjon på Sukhbaatartorget 21. januar (med utendørstemperaturer ned mot –30 grader [[celsius]]) fulgte. Etter dette ble det holdt helgedemonstrasjoner i januar og februar, og Mongolias første opposisjonspartier ble dannet. 7. mars samlet ti motstandere seg på Sukhbaatartorget og startet en [[sultestreik]]. Tusenvis av tilhengere sluttet seg til dem. Flere kom til den 8. mars, og folkemassen ble mer og mer aggressiv og ustyrlig. Sytti personer ble skadet og én drept i uroen som fulgte. Den kommunistiske regjeringen utgått fra [[Mongolias revolusjonære folkeparti]] gikk av 9. mars. Den provisoriske regjeringen kunngjorde Mongolias første frie valg, som ble holdt i juli. Valget ble vunnet med stort flertall av kommunistpartiet MPRP, og den avgåtte regjeringen kom igjen til makten.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} «Modern Mongolia: From Khans to Commissars to Capitalists», Morris Rossabi, 2005, University of California Press, ISBN 0520244192. side 1&ndash;28</ref>

Siden Mongolias overgang til [[markedsøkonomi]] i 1990 har Ulan Bator opplevd videre utvikling og vekst, særlig i jurt-strøkene, ettersom byggingen av boligblokker hadde saktnet kraftig på 1990-tallet. Folketallet er mer enn fordoblet til over en million innbyggere siden overgangen, og økningen utgjorde omtrent en tredjedel av Mongolias totale befolkning i 2010. Overgangen har imidlertid også ført til sosiale, [[miljø]]messige og [[transport]]messige problemer. I de siste årene har nybyggingen igjen tatt seg opp, særlig i sentrum, og leilighetprisene har skutt i været.

=== Protester i 2008 ===

I 2008 brøt det ut [[opprør]] i Ulan Bator etter at opposisjonspartiene stilte seg kritiske til Mongolias Revolusjonære Folkepartis valgseier samme år. Omtrent 30&nbsp;000 personer tok del i et offentlig møte arrangert av opposisjonspartiene. Da møtet var over, forlot noen demonstranter torget og gikk mot det nærliggende hovedkvarteret til Folkepartiet, hvor de angrep og brente ned bygningen. En politistasjon ble også angrepet.<ref name="BBC1">{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7483286.stm «Mongolia calls state of emergency», BBC]</ref> Demonstrantene satte også fyr på Kulturpalasset, hvor et teater, museum og [[nasjonalgalleri]]et ble vandalisert og brent. Det ble meldt om påtente biler, banktyverier og plyndring.<ref name="BBC1" /><ref name="ABC">{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.abc.net.au/news/stories/2008/07/02/2292692.htm «Mongolia clamps down after 5 killed in unrest», Australian Broadcasting Corporation News]</ref> Lokalene til organisasjoner som hadde kontorer i de brennende bygningene ble også vandalisert og plyndret. Politiet brukte [[tåregass]], [[gummikule]]r og [[vannkanon]]er mot steinkastende demonstranter.<ref name="BBC1" /> En firedagers [[unntakstilstand]] ble erklært, innbyggere i hovedstaden fikk [[portforbud]] fra 22.00 til 08.00, og alkoholsalg ble forbudt,<ref name="BBC2">{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7484632.stm «Fatal clashes in Mongolia capital», BBC]</ref> noe som førte til at protestene stilnet.<ref name="BBC3">{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7486794.stm «Streets calm in riot-hit Mongolia», BBC]</ref> Fem personer ble drept og hundrevis arrestert av politiet under forsøkene på å dempe opptøyene. [[Menneskerettigheter|Menneskerettighetsgrupper]] uttrykte bekymring over myndighetenes håndtering av disse uventede hendelsene.<ref name="AI1">{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.amnesty.org/en/news-and-updates/news/are-mongolian-authorities-getting-away-with-murder-20090115 «Are the Mongolian Authorities getting away with murder?», Amnesty International]</ref><ref name="APWLD">{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.apwld.org/8_july_2008_mongolia.html Uttalelse fra en rekke menneskerettighetsgrupper]  {{Wayback|url=http://www.apwld.org/8_july_2008_mongolia.html |date=20110106224253 }}</ref>