Redigerer
USAs president
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Opprinnelse === [[Fil:Gilbert Stuart Williamstown Portrait of George Washington.jpg|thumb|[[George Washington]], den første president i USA]] [[Fil:US10dollarbill-Series 2004A.jpg|thumb|Alexander Hamilton avbildet på en amerikansk 10 dollar-seddel]] [[Fil:A&TLincoln.jpg|thumb|Abraham Lincoln med sin sønn Tad, foto fra 1864.]] I juli 1776 under [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] samlet delegater fra [[de tretten kolonier]] seg under den andre kontinentale kongress for i fellesskap å erklære seg som 13 uavhengige og suverene stater og ikke lenger under [[Storbritannia|britisk]] overherredømme.<ref name="Milkis"> Milkis, Sidney M.; Nelson, Michael (2008): [https://books.google.com/books?id=KkUvAAAAYAAJ ''The American Presidency: Origins and Development''] (5. utg.). Washington, D.C.: CQ Press. s. 1–25. ISBN 978-0-87289-336-8.</ref> De 13 statene innså behovet for å synkronisere motstanden mot britene tett,<ref name="Kelly">Kelly, Alfred H.; Harbison, Winfred A.; Belz, Herman (1991): ''The American Constitution: Its Origins and Development''. Bind I (7. utg.). New York: W.W. Norton & Co. s. 76–81. ISBN 978-0-393-96056-3.</ref> så Kongressen begynte samtidig prosessen med å skrive et utkast til en forfatning som ville binde de amerikanske statene sammen. Det var lange diskusjoner over en rekke saker, inkludert representasjon og avstemning, og hvor mye makt som skulle bli gitt til en sentral regjering.<ref>[https://history.state.gov/milestones/1776-1783/articles «Articles of Confederation, 1777–1781»] {{Wayback|url=https://history.state.gov/milestones/1776-1783/articles |date=20170508100345 }}, ''Washington, D.C.: Office of the Historian, Bureau of Public Affairs'', United States Department of State.</ref> Kongressen fullførte sitt arbeid med [[konføderasjonsartiklene]] for å etablere en bestandig union mellom de 13 statene i november 1777 og sendte disse ut til statene for ratifisering.<ref name="Milkis"/> Under konføderasjonsartiklene, som ble satt i effekt den 1. mars 1781, ble konføderasjonens kongress den sentrale politiske autoriteten uten noen form for lovgivende makt. Den kunne vedta sine egne relasjoner, avgjørelser og reguleringer, men ikke noen former for lover, og kunne ikke skattlegge eller gjennomføre lokale kommersielle reguleringer på borgerne.<ref name=Kelly /> Dette institusjonelle opplegget reflekterte hvordan amerikanerne syntes det avsatte britiske systemet med monark og parlament burde ha fungert, nemlig som et overordnet system kun for saker som angikk hele riket.<ref name=Kelly /> Statene var frigjort fra et monarki og tildelte en del formelle kongelige privilegier (som retten til å gå til krig, motta ambassadører, etc) til Kongressen. Medlemmene av Kongressen valgte en president av De forente stater i Kongressens forsamling for å presidere over møtene i Kongressen som en nøytral moderator. Det var en rolle som var svært lite likt presidentens rolle i senere århundrer. Det var i stor grad kun en seremoniell posisjon uten større innflytelse.<ref> Ellis, Richard J. (1999): ''Founding the American Presidency''. Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield. s. 1. ISBN 0-8476-9499-2.</ref> [[Parisavtalen (1783)|Avtalen i Paris]] i 1783 sikret uavhengighet for hver av de tidligere britiske koloniene og gjorde formelt slutt på den amerikanske uavhengighetskrigen. Med freden kunne hver av statene vende seg mot sine egne interne affærer.<ref name="Milkis"/> Rundt år 1786 begynte amerikanerne å innse at deres kontinentale grenser var beleiret og svekket, og at statenes respektive økonomi var i krise på grunn av at nabostater hisset til handels-rivalisering mot hverandre. Deres harde valuta gikk til utenlandske markeder for å betale for import, handelen i [[Middelhavet]] var utsatt for nordafrikanske pirater, og ettersom uavhengighetskrigen hadde blitt finansiert med felles lån i utlandet ble gjelden fra denne ikke betalt og samlet økt rente.<ref name="Milkis"/> Sivil og politisk uro tårnet seg opp. Som følge av en vellykket avklaring av stridigheter om handel og fiske mellom [[Virginia]] and [[Maryland]] i [[1785]], innkalte Virginia til en konferanse om handel mellom alle statene som ble satt til [[Annapolis]] i Maryland i september 1786. Målet var løse ytterligere fiendskap i handelen mellom de enkelte statene. Konferansen feilet grunnet mistenksomhet mellom de ulike statene. [[Alexander Hamilton]] fikk delegatene til å gå med på en ny konferanse for å revidere de felles artiklene som skulle holdes den neste våren i [[Philadelphia]]. Mulighetene for den neste konferanse synes dårlige fram til [[James Madison]] og [[Edmund Randolph]] lyktes å sikre seg tilstedeværelsen av George Washington i Philadelphia som en delegat for Virginia.<ref name="Milkis"/><ref>Beeman, Richard (2009): [https://archive.org/details/plainhonestmenm00beem ''Plain, Honest Men: The Making of the American Constitution'']. New York: Random House. ISBN 978-0-8129-7684-7.</ref> Da delegatene fra tolv stater, [[Rhode Island]] sendte ingen, møttes i mai 1787 hadde de med seg ulike erfaringer mellom de lovgivende og utøvende grene innenfor deres respektive regjeringer. De fleste statene hadde en svak leder uten veto eller myndighet til å utnevne posisjoner, valgt årlig av lovgivningsmakten til en enkelt periode og som delte makten med et utøvende råd, og motsatt av en sterk lovgivningsmakt.<ref name="Milkis"/> Staten [[New York (delstat)|New York]] var derimot et betydelig unntak ved å ha en sterk guvernør med rett til å veto og utnevnelse og valgt for en periode på tre år, og kvalifisert for gjenvalg uten begrensninger i antall.<ref name="Milkis"/> Det var via forhandlinger bak lukkede dører i Philadelphia presidentskapet for De forente stater kom til syne.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon