Redigerer Tysk filmekspresjonisme (avsnitt)

==Tysk filmekspresjonisme fødes==
Til tross for at [[Tyskland]] var et av de største landene i [[Europa]], foregikk det lite filmproduksjon der før [[den første verdenskrig]]. Under krigen ble det så godt som stopp med import av utenlandsk film, og produksjonsselskapet [[Universum Film AG]] (UFA) ble opprettet. Det var i denne perioden og ved hjelp av UFA at den tyske filmekspresjonismen ble født. Etter krigen opplevde den tyskspråklige filmindustrien en sterk oppgang, men uten å ha budsjetter som gjør det mulig å sammenligne filmene med de amerikanske som kom fra Hollywood. Tyskspråklig film ble av økonomiske grunner tvunget til å kompensere for mangel på teknologi og fasiliteter på annen måte. Ettersom det på samme tid i både Tyskland og Østerrike foregikk omfattende eksperimenter innen alle kunstretninger, førte det også til radikale nyskapninger i filmen. Den ble særlig preget av ekspresjonistiske kunstformer.

Blant de første ekspresjonistiske produksjoner var Fritz-Freisler-produksjonene ''Das Nachtlager von Mischli-Mischloch'' (1918), ''Der Mandarin'' (1918) og ''Das andere Ich'' (1918). Framstående hovedrolleinnehavere i disse produksjonene var blant annet [[Harry Walden]], [[Karl Goetz]] og [[Fritz Kortner]], som på 1920-tallet ble betraktet som de beste ekspresjonistiske skuespillere.

===Skygger===
En annen ting som kjennetegner den tyske filmekspresjonismen er dens bruk at [[skygger som virkemiddel]]. Skyggene er skarpe, mørke, og fortoner seg ofte i bakgrunnen mot vegger. I tillegg til å legge dystre undertoner over hele filmen, skulle skyggene vise det mørke i hovedpersonene. Skurkene i filmen fikk ofte litt ekstra kraftige og tydelige skygger. Det var heller ikke uvanlig at man fikk se skyggene på personer før man fikk se selve personen, særlig gjaldt det skurken. For eksempel i filmen ''[[M (film)|M]]'' av [[Fritz Lang]] fra [[1931]] vises skurken, eller rettere sagt skyggen hans i det han bøyer seg over sitt neste offer. Man skjønner straks at denne personen må være den såkalte barnemorder, men i bakgrunnen, på en plakatsøyle skurken kaster skyggen sin mot henger det en etterlysningsplakat for samme mann.

Såpass sterke skygger krevde svært kraftige lyskastere, noe det kunne være vanskelig å oppdrive i denne tidsperioden. I ''Dr. Caligaris Kabinett'' ble  mange av skyggene malt på vegger og personer. Det førte til at denne filmen fikk et spesielt preg. Skyggene ble enda kraftigere og enda mer avgrensede enn de ville vært hvis man hadde brukt vanlige lyskastere.