Redigerer Tysk-romersk keiser (avsnitt)

== Historie ==
=== Etableringen av det tysk-romerske rike ===
Fra tidsalderen til [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto den store]] og framover, mye av det tidligere riket til [[karolingerne]], [[Det østfrankiske riket]], var det som ble det tysk-romerske riket. Ulike tyske fyrster valgte en av sine egne som konge av tyskerne, deretter ble han kronet som keiser av paven. Den siste keiseren som ble kronet var [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]]; alle keisere etter ham var teknisk sett keiser-valgt, men ble referert til som keiser.

=== Konflikt med Den hellige stol ===
Tittelen keiser (''Imperator'') innebar en viktig rolle som beskytter av [[den katolske kirke]], og kvinner kunne ikke bli kronet. Etterhvert som pavedømmets makt vokste i løpet av [[middelalderen]] kom pavene og keiserne i stadig konflikt over styringen av kirken. Den mest velkjente og bitre striden var kjent som [[Investiturstriden]] som ble utkjempet i løpet av 1000-tallet mellom [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]] og pave [[Gregor VII]].

=== Etterfølge ===
Etterfølge til kongeverdighet var kontrollert av en rekke kompliserte faktorer. Valg betydde at kongedømmet Tyskland var bare delvis arvelig i motsetningen til kongedømmet Frankrike, skjønt statsoverhoedt forble ofte innenfor et dynasti inntil det ikke lenger var en mannlig etterfølger. En del forskere har foreslått at oppgaven med valgene var i virkeligheten for å løse konflikter kun når den dynastiske styre var uklart; dog, prosessen betydde at den fremste kandidaten måtte gjøre innrømmelser med velgerne, noe som førte til at stemmene ble lagt til side, da kjent som ''Wahlkapitulationen'' («valgovergivelse»). Valgrådet ble holdt av syv fyrster (tre erkebiskoper og fire verdslige fyrster) ved [[Den gylne bulle av 1356]]. Den forble slik fram til [[1648]] da avtalen etter [[trettiårskrigen]] krevde et tillegg for en ny velger for å opprettholde en skrøpelige balansen mellom de [[Protestantisme|protestantiske]] og [[Katolisisme|katolske]] fraksjonene i riket. Ytterligere en velger ble lagt til i 1690, og hele sammensetningen ble blandet på nytt i 1803, kun tre år før hele riket ble oppløst.

Etter 1438 forble kongene fra [[Huset Habsburg]] og [[Huset Habsburg-Lorraine|Habsburg-Lorraine]], med det kortvarige unntak av en fra [[Huset Wittelsbach]], [[Karl VII av Det tysk-romerske rike|Karl VII]]. I 1508, og permanent etter 1556, reiste kongen ikke lenger til [[Roma]] for å bli kronet av paven.