Redigerer Tusculum (avsnitt)

== Historie ==
[[Image:2007-09-27 Teatro del Tuscolo 01.jpg|right|thumb|Utsyn over teateret.]]
=== Antikken ===

I henhold til [[legende]] ble byen grunnlagt av [[Telegonos]], sønn av [[Odyssevs]] og [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]].

Gravurner som er datert til 700- og 600-tallet f.Kr. demonstrerer menneskelig tilstedeværelse i de sene faser av den latinske kulturen i dette området.{{tr}} Tusculum ble først nevnt i historien da den var en uavhengig bystat med en konge, en konstitusjon og egne guder.{{tr}}

Da den siste konge i Roma, [[Tarquinius Superbus]], ble utvist fra byen, ble hans sak forsvart av de mest framstående borgerne av Tusculum, [[Octavius Mamilius]]. Han kommanderte hæren til [[det latinske forbundet]] mot romerne i [[slaget ved Regillus]], en øy i en innsjø ved [[Lazio]], i år 497 f.Kr. Mamilius ble selv drept. Utfallet var begynnelsen på Romas overmakt blant de latinske byene. I henhold til en del redegjørelser ble Tusculum fra da av en alliert av Roma, og på grunn av det hyppig preget av fiendtlige handlinger fra andre latinske byer.{{tr}}

I år 460 f.Kr. okkuperte [[sabinere]] [[Kapitolhøyden]]. Kun Tusculum blant de latinske byene kom med soldater, kommandert av diktatoren [[Lucius Mamilius]], for å hjelpe Roma, og sammen med styrkene til konsul [[Publius Valerius Volumnius Publicola]], var de i stand til å frigjøre Roma. Romerne var så takknemlig til tuskulanerne for hjelpen at de ga Lucius Mamilius æresborgerskap av Roma ettersom, slik [[Titus Livius]] skrev, Tusculum var de eneste som kom til hjelp.{{tr}}

I 459 f.Kr. ble Tusculum angrepet av [[Aequi|æquiene]] som erobret deres festning. Romerne kom til hjelp og festningen ble frigjort av troppene til [[Lucius Quinctius Cincinnatus]] som beseiret æquiene i [[slaget ved Mons Algidus]].

=== Romersk tid ===
[[Image:Ancient Roman Republic coin of L. Servius Rufus 44-43 BC img061.jpg|thumb|Antikk romersk gullmynt fra republikansk tid av L. Servius Rufus, 44-43 f.Kr. En Dioscuri-figur er på venstre side, og festningen i Tusculum på den til høyre.]]
I 381 f.Kr. etter at romerne krevde fullstendig underkastelse mottok folket i Tusculum romersk handelsavtale. Tusculum ble den første «municipium cum suffragio», eller selvstyrte by. Borgere av Tusculum ble derfor nedtegnet i «Tribus Papiria».

Andre skrifter taler imidlertid om Tusculum som hyppige allierte med Romas fiender, de siste var [[Samnium|samnittene]] i år 323 f.Kr.{{tr}}

Flere av de viktigste romerske familiene var opprinnelig fra Tusculum, eksempelvis ''gentes'' Mamilii (Mamilius), Fulvii, Fonteii, Juventii, Oppii, Coruncanii, Quintii, Rabirii, Javolenii, Cordii, Manlii, Furii og Porcii; til den siste tilhørte [[Cato den eldre|Marcus Porcius Cato den eldre]], som ble født i Tusculum i 234 f.Kr.

I år 54 f.Kr. sier [[Marcus Tullius Cicero]] i en av sine taler (''Orationes Pro Cn. Plancio''): «”u er fra den eldste ''municipium'' av Tusculum, fra hvor så mange konsulære familier har sin opprinnelse, blant dem selv de ''gens Iuventia'' – alle andre ''municipia'' (sammen) har ikke så mange (konsulære familier) som kommer fra dem».

[[Marcus Terentius Varro]] skrev om lovverket til Tusculum i ''De Lingua Latina'', femte bok: «Ingen vin skal bli fraktet til byen før Vinalia er proklamert». [[Vinalia]] var en romersk festival holdt til ære for [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og [[Venus (gudinne)|Venus]].

Byrådet benyttet navnet ''senat'', men tittelen ''diktator'' ga plass til det av ''aedile'' (en romersk posisjon som håndterte offentlige bygninger og regulerte festivaler). Et eget kollegium av ''[[Ridder (romersk)|equites]]'' ble dannet for å håndtere gudenes kulter i Tusculum, og særlig den til Dioscuri ([[Castor og Pollux]]), men borgerne som bodde der var hverken tallrike eller innflytelsesrike.{{tr}} Villaene i nabolaget hadde faktisk fått større betydning enn de i selve byen, og ved slutten av [[den romerske republikk]], og enda mer i [[det romerske keiserriket]] var området rundt Tusculum et yndet sted å bo for rike romere.{{tr}} [[Seneca den yngre]] skrev at «Ingen som ønsker å skaffe seg et hjem i Tusculum eller Tibur av helsegrunner eller som en sommerbolig vil regne ut hvor mye årlig kostnad det er».

I 45 f.Kr. skrev Cicero en rekke bøker i sin romerske villa i Tusculum, ''Tusculanae Quaestiones''. I hans tid var det 18 eiere av villaer der. Det meste av området, inkludert Ciceros egen villa, men ikke byen i seg selv som lå altfor høyt oppe, fikk vann fra Aqua Crabra.

Det siste [[arkeologi]]ske beviset på romerske Tusculum er en bronsetablett fra [[406]] e.Kr. som minnes konsulen Anicius Probus og hans søster Anicia.{{tr}}

=== Middelalderen ===
[[Image:Tusc madonna.jpg|thumb|right|Ikonet ''Madonna del Tuscolo''.]]
Fra [[400-tallet]] og til [[900-tallet]] er det ingen historisk benevnelse av Tusculum. På 900-tallet var det en base for grevene av Tusculum, en betydningsfull familie i Romas middelalder.

De var en familie hvor det første medlem som er nevnt er [[Theophylact I, greve av Tusculum|Theophylact I]] (død [[924]]). Hans datter Marozia giftet seg med [[Alberic I av Spoleto|Alberic I]], marki av Spoleto og Camerino, og var for en tid dommer av de politiske og religiøse affærer i Roma – en posisjon som grevene holdt i en lengre tidsperiode. De var for [[Østromerriket]] og motstandere av de tyske keiserne. Fra deres familie kom flere paver i tiden mellom [[914]] og [[1049]].

[[Gregor I av Tusculum]] bygget om festningen på Tuscolohøyden og ga den siden som en gave til sankt [[Nilus den yngre]]. Denne bygde et berømt kloster der. Gregor ledet også et romersk opprør mot den tyske keiser [[Otto III av Det tysk-romerske rike|Otto III]] i [[1001]].

Etter [[1049]] ble grevene av Tusculums pavedømme avsluttet da den særlige «formula» av pavedømme-familien ble foreldet. Påfølgende hendelser fra [[1062]] bekreftet endringen av grevenes politikk som ble pro-keiserlig i opposisjon til [[Kommunen i Roma]], en politisk system som ble etablert for å drive motstand mot enkelte familier og pavens herredømme. Tusculum hadde på denne tiden flere betydningsfulle gjester: [[Henrik III av Det tysk-romerske rike]] og hans hustru keiserinne Agnes i [[1046]], pave [[Eugenius III]] fra [[1149]], [[Ludvig VII av Frankrike]] og hans hustru [[Eleanora av Aquitaine]] i 1149 på besøk der hos paven, den tyske keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik I Barbarossa]] og den engelske pave [[Hadrian IV]] i [[1155]].

I [[1167]] ble Tusculum angrepet av hæren til Kommunen i Roma i [[slaget ved Monte Porzio]], men ble beseiret av den keiser-allierte hæren, ledet av [[Christian I, erkebiskop av Mainz]]. Sommeren [[1167]] tvang et utbrudd av en pest keiserhæren og Fredrik I Barbarossa til å trekke seg tilbake til Tyskland.

=== Ødeleggelse og gjenoppdagelse ===
[[Image:Marble slab.JPG|thumb|Marmorplate med tekst.]]
Fra [[1167]] flyttet beboerne av Tusculum til nabolagene (Locus) eller små landsbyer som [[Monte Porzio]] [[Catone]], [[Grottaferrata]] og hovedsakelig til [[Frascati]]. Kun en liten gruppe av forsvarssoldater ble igjen i den gamle byen.

Da den romerske hæren i [[1183]] igjen angrep Tusculum sendte Fredrik I Barbarossa en ny kontingent av tropper for dens forsvar. Kommunen i Roma var imidlertid i stand til å ødelegge byen den 17. april 1191 med samtykke fra pave [[Celestin III]] og fra [[Henrik VI av Det tysk-romerske rike]], sønn av Fredrik I Barbarossa.

[[Roger av Hoveden]] skrev «lapis supra lapidem non remansit», faktisk tok hæren til Kommunen i Roma steinene fra Tusculums murer som krigsbytte for Roma. Etter ødeleggelsen av Tusculum ble byen skogland og beiteområde. De ødelagte bygninger ble steinbrudd for nabobyene.

I [[1806]] kom de første forsøkene på arkeologiske utgravninger av toppen på Tuscolohøyden av [[Lucien Bonaparte]]. I [[1825]] gravde arkeologen [[Luigi Biondi]] for å finne Tusculum, engasjert av dronning [[Maria Christina av De to sicilier]], ektefelle av [[Karl Felix av Savoia]]. I [[1839]] og [[1840]] ble arkitekten og arkeologen [[Luigi Canina]] engasjert av den samme kongelige familien, og gravde i teaterområdet i Tusculum. De oldtidsgjenstander som ble utgravd ble sent til Savoie-slottet i [[Agliè]] i [[Piemonte]].

I [[1890]] kom Thomas Ashby til Roma som direktør av Den britiske skolen i Roma. Han var en eksepert på topografien til oldtidsmonumenter og studerte disse i Tusculum, og rapporterte resultatene i ''The Roman Campagna in Classical Times'' utgitt i [[London]] i [[1927]].

I [[1955]] og [[1956]] utgravde arkeologen Maurizio Borda en [[nekropolis]] med askeurner.

Fra [[1994]] til [[1999]] ble den hittil siste arkeologiske undersøkelsen gjort av arkeologen Xavier Dupré og hans gruppe ved ''Escuela Espanola de Historia y Arqueologia en Roma''.