Redigerer Trymskvadet (avsnitt)

== Analyse ==
[[Fil:Reykjavik - Thor-Figur 1.jpg|thumb|right|En statuett fra 900-tallet av Tor som er funnet på Island. At han holder hammeren i fanget kan være en henvisning til ''Trymskvadet''.]]
Diktet er først og fremst [[humor]]istisk. Den maskuline Tor blir ydmyket ved å bli kledt ut som en yndig brud som ingen mann før ham med smykker og brudeslør. I bryllupet drikker og spiser den forkledde bruden verre enn det verste troll. Det burleske opptrinnet med en hedensk gud av kosmisk betydning er sagt å tyde på kristen innflytelse, men andre forskere som [[Gro Steinsland]], hevder at humor var et vesentlig element i norrøn mytologi. De komiske elementene tyder likevel på at ''Trymskvadet'' er blant de yngre tekstene i Edda.

Loke har en betydning i denne fortellingen som gudenes medhjelper; han undersøker tapet av hammeren ved å reise i fugleham, deltar på brudeferden, og det er Lokes snedige svar som sørger for Tor ikke avslører seg før han har fått hammeren fått lagt i fanget, og gudinnen Vår skal vie paret.<ref>Store norske leksikon (2005-2007); Næss, Ellen Marie: «Vår - i norrøn mytologi» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. januar 2024 fra [https://snl.no/V%C3%A5r_-_i_norr%C3%B8n_mytologi]</ref> Vår var ifølge [[Gylfaginning]] den som «''hører på folks eder og de avtaler som menn og kvinner inngår med hverandre''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Her_begynder_Gylfis_%C3%98jenforblindelse Gylfaginning, kap. 34, ''heimskringla.no]</ref>

[[Margaret Clunies Ross]] har framhevet diktets økonomiske bruk av dramatisk dialog for å fremme handling og figurer som spesiell for norrøn litteratur, og at det absurde i å kle guden Tor ut i kvinneklær. Det forvirrer kjønnsrollene slik [[William Shakespeare]] gjorde i flere av sine komedier. Diktet begynner med at Tor fratas sin maskulinitet ved tapet av sin hammer, selve symbolet på hans virilitet. Tapet truet både hans egen ære og status, og gudenes ære som gruppe. Dette gjenspeiler forholdet til ære-skam i det norrøne samfunnet i førkristen tid.<ref>Ross, Margaret Clunies (2002): [http://books.google.com/books?id=j4bufbA_UpQC&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q&f=false «Reading Þrymskviða»], i Acker, Paul; Larrington, Carolyne: ''The Poetic Edda: Essays on Old Norse Mythology''. London: Routledge. ss. 188–189. ISBN 0-8153-1660-6.</ref>