Redigerer Trygve Harvold (avsnitt)

== Utdannelse og yrkesliv ==
På grunn av farens stipendiats- og senere professoratstillinger i [[Århus]], [[Toronto]], [[Ann Arbor]] og [[San Francisco]], vokste Trygve Harvold delvis opp i [[Danmark]], [[Canada]] og [[USA]].<ref name="binggang">Jon Bing. «Det var en gang...», ''Lov&Data'' nr. 103, september/oktober 2010.</ref> Han ble bachelor i økonomi og tok deretter en Master of Business Administration ved [[University of California, Berkeley]] og jobbet en stund som systemprogrammerer for Northrop Corporation i Hawthorne ved [[Los Angeles]].<ref name="binggang" />

I 1970 vendte Harvold hjem til Oslo for å studere jus, samtidig som han ble leder for Fellesbankens avdeling for utvikling av nye banksystemer. Ved Universitetet i Oslo knyttet Harvold seg til jus og edb-virksomheten ledet av professor [[Knut Selmer]] og [[Jon Bing]]. Virksomheten fikk i 1971 navnet Institutt for privatretts avdeling for edb-spørsmål, i dag [[Senter for rettsinformatikk]]. Sammen med Jon Bing utga Harvold i 1977 boken ''Legal Decisions and Information Systems'', som ble tildelt [[H.M. Kongens gullmedalje|Kongens akademiske gullmedalje]].<ref name="binggang" />

Etter juridisk eksamen i 1974 begynte Harvold å arbeide for den nyopprettede Planavdelingen i Justis- og politidepartementet der han hadde en sentral rolle i arbeidet med automatiseringen av det norske tinglysningssystemet og etableringen og den opprinnelige spesifiseringen av de sentraliserte registrene for pant i løsøre, kjernen i det som i dag omtales som [[Brønnøysundregistrene]].<ref name="binggang" />

I 1979 ble Harvold leder av Lovsamlingens datakontor, forløperen til Lovdata, som fikk ansvaret for et datamaskinbasert system for satsproduksjon av [[Norges Lover]]. Lovdata ble, med Harvold som daglig leder/direktør, fra 1. juli 1981 reorganisert til en stiftelse, og utviklet seg til å bli Norges ledende leverandør av rettslig informasjon.<ref>Morten Daae. [http://www.lovdata.no/litt/historie.html «Kort om Lovdatas første historie», ''Lovdata: historie, lov- og forskriftssystem'', 1991] {{Wayback|url=http://www.lovdata.no/litt/historie.html |date=20011208071858 }}.</ref> I internasjonal sammenheng ligger Lovdata langt fremme i utviklingen av rettslig informasjon, en posisjon Harvold må ta størstedelen av æren for. Harvold har vært en sentral aktør på mange internasjonale konferanser om rettsinformasjon. I begrunnelsen for forslaget om [[Den Kongelige Norske St. Olavs Orden|St. Olavsorden]] skrev forslagsstillerne at Harvold «skapte [...] en institusjon som nyter stor tillit i alle deler av statsforvaltningen og rettspleien, og som har revolusjonert behandlingen og distribusjonen av de tekster som all forvaltning og rettspleie hviler på.»<ref>Jon Bing. «St. Olav til Trygve Harvold», Lov&Data nr. 61, september 2000.</ref>

Harvold ble av Stortinget valgt som medlem av [[EOS-utvalget]] 7. november 2003. Han ble gjenvalgt 8. juni 2006<ref>[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=34748 Valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)], vedtak nr. 391 (2005–2006), [http://www.stortinget.no Stortingets nettside].</ref> og igjen 26. mai 2011,<ref>[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=50461 Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), vedtak nr. 556 (2010–2011), [http://www.stortinget.no Stortingets nettside].</ref> men fratrådte etter at funksjonstiden løp ut 30. juni 2016.<ref>[https://web.archive.org/web/20150624013521/http://eos-utvalget.no/norsk/tjenester/om_eos_utvalget/medlemmer/ Presentasjon av Trygve Harvold] på [[EOS-utvalget]]s nettside, medlemsoversikt, webarkiv, jf. [https://eos-utvalget.no/norsk/tjenester/om_eos_utvalget/medlemmer/ dagens medlemsoversikt] på [[EOS-utvalget]]s nettsted (sist besøkt 23. januar 2017.</ref>