Redigerer Trondhjem–Størenbanen (avsnitt)

==Omlegginger mellom Heimdal og Trondheim sentrum<ref>Bjerke, T. & Holom, F. (2004). ''Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanen i Norge''. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb & Jernbaneverket. s.90-91</ref>==
Det har vært betydelig og kompliserte omlegginger av banen nord for [[Heimdal stasjon]]. Historien går i mange faser:

Størenbanen ble åpnet den [[5. august]] [[1864]] og fulgte på hele veien en annen trasé fra Heimdal og nordover enn i dag. Omtrent der banen i dag går i bro over veien ved lyskrysset like etter Heimdal, fortsatte den smalsporede banen mer rett fram og fulgte i større grad traseen til veien nedover Bjørndalen. Her lå det to store tre[[viadukt]]er for å unngå alt for store buktninger, slik veien i dag har det, nemlig ''Oxtadøien viadukt'' på 130 meter og ''Selsbak viadukt'' på 149 meter. 
[[Fil:Stokke UBT-TO-082347 01 1.jpg|thumb|Leirskred ved Stokke (Nypan) i [[Melhus]], 10. november 1867. Leirmassene dekket jernbanesporet som var stengt en måned. Arbeidere er i gang med opprydning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stokke|url=https://ntnu.tind.io/record/90410#?c=0&m=0&s=0&cv=0&z=-0.4802,-0.0145,1.824,0.9827|dato=1867|fornavn=Foss,|etternavn=Charles|etternavn2=jernbanemuseum|fornavn2=Norsk|språk=no|besøksdato=2018-07-15}}</ref> {{byline|Charles Foss/NTNU UB, CC BY-SA 4.0}}]]
Det var intet ekspedisjonssted på [[Selsbakk]] den gangen. Gjennom Selsbakk fulgte banen en lavere trasé enn idag, og veien ''[[Gammel-lina]]'' har nesten i sin helhet overtatt traseen til den gamle linja. Deretter gikk banen i en høy viadukt over Sluppen, der brokarene i dag bærer veibroen [[Sluppen bru]], men på et mye lavere nivå enn jernbaneviadukten gikk. Straks etter ''Sluppen-viadukten'' (185 m) lå Sluppen stoppested, som antagelig hadde en stasjonsbygning av den vanlige typen for banen, altså maken til slik Heimdal, [[Melhus stasjon]], osv, var opprinnelig. Så fortsatte banen omtrent der [[Holtermanns veg]] og [[Elgeseter gate]] (E6) går i dag, inn til [[Elgeseter bro|Kongsgårdsbroen]] (227 m) og med terminal på Kalvskinnet.
 
Den 24. juni 1884 ble banen flyttet til strekningen mellom Selsbakk og [[Brattøra]], dvs. til [[Trondheim sentralstasjon|dagens stasjon i Trondheim]]. Årsaken var samlokalisering av byens stasjoner for den normalsporte Meråkerbanen, som nylig var åpnet, og den smalsporte Størenbanen. Selv om de hadde ulik sporvidde ville man ha én felles stasjon, og det var helt andre utvidelsesmuligheter på de nye oppfylte områdene utenfor [[Kanalen (Trondheim)|Kanalen]] enn inne på Kalvskinnet. Blant annet ble det også tenkt at denne stasjonen også ville få direkte kontakt med havneanlegget, i tråd med stadsingeniør [[Carl Adolf Dahl]]s ideer rundt tilsvarende kombinasjoner i Europa.

Sluppen stoppested og Throndhjem stasjon på Kalvskinnet ble nedlagt sammen med jernbanelinjen fra Selsbakk, inkludert Sluppenviadukten og ''Kongsgårdsviadukten''. Skjebnen til bygningen på Sluppen er ukjent, men de andre ble tatt i bruk til andre formål. Kongsgårdsbroen ble omgjort til veibro før den i 1913 ble ombygget og forsterket til også å bære trikken på den da nye [[Elgeseterlinjen]]. På grunn av den økende trafikken på den relativt smale broen ble det gjort flere ytringer til å skaffe til veie en ny bro, som siden ble oppført 5-10 meter lenger øst med navnet [[Elgeseter bro]] i 1951.

Den 20. mars 1890 ble det opprettet et stoppested på Selsbakk, og det ble oppgradert til stasjon i 1910. Lokalisering antas å være litt syd for der ''Magasinvegen'' tar av fra Gammel-Lina. Magasinvegen er forøvrig den mest sannsynlige traseen for den omlagte smalsporede banen etter 1884. Hvis man går i området der, vil man se en trasé i buskaset som ender oppe ved dagens bane.

Fortsatt var det to treviadukter igjen nord for Heimdal. Når man så i 1908 vedtok å bygge [[Dovrebanen]] (Støren-Dombås), og dermed også at Støren-Trondheim måtte bli [[normalspor]]et, valgte man en helt ny trasé mellom Heimdal og Selsbakk for å slippe de store broene nede i Bjørndalen. Ved å legge banen på en noe høyre trasé litt mer vest i dalføret, fikk man dessuten en jevnere stigning mellom Selsbakk og Heimdal og bare én kort bro, den over [[Leirelva]] ved [[Buenget]]. [[Selsbakk stasjon]] ble flyttet opp til der den ligger idag, som altså er en helt annen lokasjon enn den opprinnelige Selsbak stoppested/stasjon fra 1890.

Den 3. september 1919 ble den nye strekningen tatt i bruk mellom Heimdal og Selsbakk (egentlig helt til en veksel litt nord for Selsbakk stasjon, der det gikk et sidespor ned til kornmagasinet). Dovrebanen var ennå ikke ferdig, så hele strekningen Trondheim-Støren ble fra samme dato åpnet for [[3-skinnespor|3-skinnedrift]]. Fra 1. desember 1919 ble det kjørt normalsporede persontog mellom Trondheim og Ulsberg og fra 15. desember samme år mellom Trondheim og Oppdal.<ref>[https://medlem.njk.no/psix/Ps32/PS32-26.jpg Nidareidulykken]. ''På sporet''. Besøkt 17. september 2021.</ref> Fra den 14. september 1921 kjørte samtlige tog normalsporet, og 3-skinnesystemet ble fjernet deretter.