Redigerer Trondheims historie (avsnitt)

==1600-tallet==
[[Fil:Nauclérs map of Trondheim 1658.jpg|thumb|Det eldste kartet over Trondheim, tegnet av [[Olof Nauclér]] i 1658, hvor [[Nedre allmenning]] (nr. 3) er inntegnet.]]
Nye næringsveier og økt handel på 1600-tallet kom også Trondheim til gode, og byen begynte å vokse vestover langs de gamle [[geil]]ene ut fra byen. Den første bebyggelsen på [[Bakklandet]] oppsto. Byen fikk en merkbar innflytting av utenlandske kjøpmannsfamilier, særlig fra [[Flensburg]]. Ved [[freden i Roskilde]] i 1658 ble [[Trondhjems len]] avstått til [[Sverige]]. Byen ble besatt av svenske tropper og fikk [[Claes Nilsson Stiernsköld]] som guvernør. Allerede samme høst ble byen gjenerobret av norske styrker ledet av [[Jørgen Bjelke]]. Svenskene kapitulerte 11. desember 1658 og fikk fri avmmarsj ut av landet.<ref>Grankvist, Rolf: «For 350 år siden ble Trøndelag atter en del av Norge». ''Lokalhistorisk magasin'' 1-2009, s. 41-42</ref> Ved [[freden i København]] i 1660 ble Trondhjems len formelt tilbakeført til Norge.

Byen opplevde store branner i 1599 og 1651. Gatebredden ble gradvis økt, men det kunne ikke forhindre en ny, ødeleggende brann i 1681 &ndash; den såkalte Hornemans-brannen. Christian V bestemte at det skulle lages en helt ny byplan for Trondheim, og oppgaven ble gitt til generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]], med generalkvartermester [[Anthony Coucheron]] som assistent. 

Cicignons plan viser et ortogonalt gatenett med fem brede nord-sørgående og fem øst-vestgående gater. Fordi Nidelva ved utløpet har en nordøstlig retning, kom den gata som skulle gå på innsida av sjøbuene langs elva (Kjøpmannsgata) skjevt i forhold til de øvrige. Denne uregelmessigheten ble utjevnet ved å legge en annen hovedgate &ndash; [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] &ndash; nordvest-sørøst, slik at de to gatene danner to sider i en likebent trekant. Munkegata er dessuten lagt i aksen mellom domkirken og Munkholmen ute i fjorden. Midt i Munkegata anla han en stor åpen plass &ndash; byens torg. 

Brannsikkerhet og forsvar var de viktigste hensyn for Cicignon. Gatebredden var enten 60 (Munkegata og Kjøpmannsgata), 36 eller 25 alen, med kvartaler opp mot åtte mål. Det var Cicignons intensjon å fjerne alle de middelalderske gateløpene, men mange av disse ''veitene'' eksisterer den dag i dag. Byen var omkranset av festningsverker &ndash; voller &ndash; mot sør, vest og nord. På høyden over byen på andre sida av Nidelva anla han [[Kristiansten festning]]. 

[[Gamle Bybro]] ble også anlagt i 1681 i forbindelse med Cicignons byplan.