Redigerer Trondheim (avsnitt)

== Bynavn og bystrøk ==
{{Se også|Nidaros}}
[[Fil:Folkemøte ved Rådhusplassen og musikkpaviljongen i forbindelse med navnestriden (1929).jpg|thumb|Folkemøte ved Rådhusplassen og musikkpaviljongen i forbindelse med navnestriden (1929){{Byline|Schrøder}}]]
[[Fil:Flag of Trondheim.svg|thumb|Trondheims byflagg. Flagget viser en [[nyperose]], som er byens kommuneblomst. Rosen har vært et symbol for instanser og kirke i byen helt fra 1500-tallet, og det antas det er en gjengivelse av rosevinduet i Nidarosdomen]]Beliggende ved munningen av elven Nid ([[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]) var stedet først kjent under navnet '''Nidaros''' (norrønt Niðarós), som betyr byen ved oset av Nid.

Ved opprettelsen av [[Nidaros erkebispedømme]] i 1152 ble navnet latinisert til ''Trundum (Trundensis)'' i [[Vatikanet]]. ''Nidaros trundensis'' betyr rett oversatt Nidaros av ''trundum'' eventuelt ''trondæm'' (Trønderfylkene). Hos [[Eirik Ivarsson]] anno 1192, heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i [[Roma]].
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-223.jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1889)]]
Nidaros-navnet på byen kom senere i bakgrunnen av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537.

''Þrónd(h)eimr'' eller ''Þránd(h)eimr'', som opprinnelig var et navn på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens [[Trøndelag]], sto for «trøndernes hjem». Første ledd er folkenavnet ''þr&#511;ndr'', «trøndere», som er et gammelt presens partisipp av verbet ''þróask'', «vokse» (med den samme roten som i «trives»), som da kan oversettes som 'sterk, fruktbar'.<ref>Peterson, Lena. 2007. Nordiskt runnamnslexikon. Femte, reviderade utgåvan. P. 237</ref><ref>[http://www.trondheim.no/bynavnet/ Trondheim.no Trondheim Byleksikon] {{Wayback|url=http://www.trondheim.no/bynavnet/ |date=20151222075920 }}</ref> Den latinske varianten ''Trundum'' kan eventuelt forklares som en gjengivelse av den norrøne formen for dativ flertall av ''þr&#511;ndr'', som kan ha forekommet ofte i uttrykk som ''hos trønderne''.{{Fact}}

I [[senmiddelalderen]] ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen ''Trondheim /Tronhjæm'' ble brukt parallelt med Nidaros. Under [[Danmark-Norge|unionen med Danmark]] ble dette fordansket til '''T(h)rondhjem''' og [[Trondhjems len]] for Trondheims len, så dette navnet var i bruk fra 1500-tallet.

I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige [[nasjonalisme]]n som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: [[Oslo]], 1927: [[Halden]], 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen ''Trondhjem'' fra 1. januar 1930 skulle ha ''Nidaros'' som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en [[folkeavstemning]] om bynavnet: 17&nbsp;163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og [[bystyre]]t, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.

Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i [[Stortinget]]. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen ''Trondheim'' innført, et «fornorsket» kompromissforslag lansert av [[Ivar Lykke]], lokal kjøpmann, [[statsminister]] 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.<ref>Litteratur om navnestriden: [[Steinar Haga Skjetne]]: Navnestrid og partipolitikk i Trondheim under Stortingsvalget 1930. I: ''Trondhjemske samlinger 1974''; [[Bjarne Slapgard]]: ''Omkring namnestriden Trondhjem – Nidaros – Trondheim'' (1977); [[Roger Lockertsen]]: ''Namnet på byen Trondheim: ein språkhistorisk og faghistorisk analyse'' (2007, Novus, [[doktoravhandling]])</ref>

''Trånnhjæm (-em)'' er en hyppig forekommende uttale av bynavnet blant byens befolkning, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på (nye og gamle) foreninger og bedrifter.<ref>Eksempler: [[Trondhjems seilforening]], [[Trondhjems kvinnelige studentersangforening]], [[Trondhjems provincialloge]], [[Trondhjems rørleggerlaug]], [[Trondhjems elektromotor as]], [[Trondhjems Hospital]], [[Studentersamfundet i Trondhjem]], [[Trondhjems Kameraklubb]].</ref> Så sent som i 2007 ønsket en bystyrerepresentant å blåse liv i diskusjonen rundt bynavnet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article808864.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-02 |arkiv-dato=2013-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131106082931/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article808864.ece |url-status=yes }}</ref>

=== Trehusbyen ===
Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i [[Norden]], og kalles derfor '''trehusbyen'''. Fra fisker- og arbeiderstrøket i [[Ilsvikøra]] i vest, via 1840-tallsbebyggelsen på [[Sanden (Trondheim)|Sanden]] og [[Løkkan]], [[brygge]]rekkene og trehusbebyggelsen i [[Nerbyn]], bryggene i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], trehusene på [[Bakklandet]], Rosenborgbebyggelsen og arbeiderboligene på [[Lademoen]] og [[Reina (bydel)|Reina]] i øst, kan man trekke en mer eller mindre uavbrutt linje gjennom trehus.

De er bygd i ulike perioder, fra tidlig 1700-tallet, med et tyngdepunkt fra siste halvdel av 1800-tallet.

=== Navn på andre språk ===
Byens andre offisielle navn, ''Tråante'', er [[sørsamisk]].<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTII/forskrift/2022-09-09-1555 Fastsettelse av Tråanten tjïelte som samisk navn på Trondheim kommune]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kirken.no/nn-NO/fellesrad/trondheim-kirkelige-fellesrad/menigheter/strinda-menighet/arkiv/samefolkets-dag/|tittel=Tråante betyr Trondheim på sørsamisk, og Trondheim/Tråante ligger midt i det sørsamiske området.|besøksdato=2019-02-23|dato=2017-02-03|språk=no|verk=[[Den norske kirke]]}}</ref><ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/558690 Sentralt stadnamnregister]</ref> Ettersom sørsamisk er et kasusspråk, bøyes bynavnet ''Tråante'' i sju ulike kasus:

'''Tråante''' – ''Trondheim'' – nominativ <br>
'''Tråanten''' – ''Trondheim sin'' – genitiv <br>
'''Tråantem''' – ''Trondheim'' – akkusativ <br>
'''Tråantese''' – ''til Trondheim'' – illativ <br>
'''Tråantesne''' – ''i Trondheim'' – inessiv <br>
'''Tråanteste''' – ''fra Trondheim'' – elativ <br>
'''Tråantine''' – ''med Trondheim'' – komitativ

''Trondheim kommune'' er derfor ''Tråanten tjïelte'' med genitiv -'''n''' (eieform) i ''Tråante'''n''''' (teknisk sett ''Trondheim'''s''' kommune''). Dette er den vanlige måten å skrive sørsamiske kommunenavn på. På sørsamisk har byen også blitt kalt ''Stoerresjeltie'' som betyr "det store kirkestedet" eller "den store markedsplassen".<ref>{{Kilde bok|tittel=De lappiske appellative stedsnavn|etternavn=Qvigstad|fornavn=Just|utgiver=Aschehoug|år=1944|utgivelsessted=Oslo|side=67}}</ref>

Trondheim har også navn på flere andre samiske språk. På [[nordsamisk]] brukes både ''Troandin'' og ''Roandin'' om Trondheim.<ref>{{Kilde www|url=http://sanit.oahpa.no/|tittel=Neahttadigisánit {{!}} Nordsamiske ordbøker|besøksdato=2022-12-09|verk=Neahttadigisánit}}</ref> Troandin brukes i de nordlige dialektene, mens ''Roandin'' brukes i [[tornesamisk]]. [[Lulesamisk]] bruker ''Roandem'', og på [[pitesamisk]] heter byen ''Tråndem''.<ref>BidumBágo</ref>

Blant kvenene i Nordreisa har ''Tronjami'' blitt brukt som [[kvensk]] navn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/8829|tittel=Kvenske stedsnavn|besøksdato=2020-09-29|verk=www.kvenskestedsnavn.no}}</ref> På [[Norsk romani|romani]] blir byen kalt for ''Trontus-Fåron'' eller ''Trøntus-Fåron'', der ''Fåron'' betyr "byen".<ref>{{Kilde www|url=https://tekstlab.uio.no/nro/htdocs/index.php?se=Trondheim&tl=nr&so=b&wc%5B%5D=a&src%5B%5D=a&sl%5B%5D=a|tittel=Norsk Romani Ordbok|besøksdato=2021-04-23|verk=tekstlab.uio.no}}</ref>

Inntil slutten av [[annen verdenskrig]] ble Trondheim benevnt som ''Drontheim'' på [[Tysk (språk)|tysk]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bunæs, Bjørn E. | utgivelsesår = 2004 | tittel = Deutsches Dienstpostamt Oslo 1942–1945 | isbn = 8299558883 | forlag = Norwegian War and Field Post Society | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050308020 | side = 5}}</ref>